Forfatter J.K Rowling
England er det landet som på få år har klart å mobilisere en ny raskt voksende og handlekraftig kvinnebevegelse som står opp for jenter og kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. En viktig grunn er at England har verdens mestselgende forfatter (og filantrop) J.K Rowling, den hjemmeværende tobarnsmoren og kraftinstitusjonen Posie Parker og lesbiske aktivister som Julia Long.
Sammen med andre kvinner som har reist seg mot samtidens massive angrep på jenter og kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter, har disse tre kvinnene klart å sette fart på en ny kvinnebevegelse hvis styrke er at den er tverrpolitisk. Og er det noe som skremmer vettet av menn med makt – patriarkatet – så er det en global tverrpolitiske kvinnebevegelse.
J.K.Rowling på twitter
Etter at Maya Forstater, kvinnen som ikke fikk fornyet sin arbeidskontrakt fordi hun ga uttrykk for og tweetet: «Det finnes kun to kjønn. Mann og kvinne, det er umulig å skifte kjønn», reagerte J.K Rowling og publiserte sine nå historiske tweet til støtte for Maya Forstater. Da brøt både himmel og helvete løs. Et helvete som vekket menn fra alle verdens fargerike strøk som mener det å undertrykke kvinner er et gode og menn som identifiserer seg som kvinner og som i sitt fanatiske behov for å bli validert som kvinne vil knuse alle kvinner og kvinneforeninger som ikke anser de som kvinner.
Tweeten J.K Rowling publiserte på twitter 19. desember 2019 resulterte i en twitterstorm.
Dress however you please. Call yourself whatever you like. Sleep with any consenting adult who’ll hav you. Live your best life in peace and security. But force a women out of their jobs for stating that sex is real?
#StandWith;Aya #ThisIsNotADrill
Det eksplisitte kvinnehatet og den grandiose narsissismen blant woke 2.0 og transaktivister J.K Rowling sine tweets utløste, medførte også at vanlige folk som ikke helt har fått med seg hva innholdet i transaktivisme faktisk er- og hva slags form den tar fikk seg en støkk, trøkk og vekker.
Rowling avdekket et oppkom av rasende, narsissistiske, kvinnehatende menn som uten å blunke kaller kvinner som står opp for jenter og kvinners kjønnsbaserte rettigheter for terf, transfober, hatefulle, ekskluderende feminazier. Sjelden om noen gang i sosiale mediers levetid, har misogynien blant menn av alle hudfarger, seksuelle legninger og med alle mulige seksuelle fetisjer fra hele spekteret av partipolitisk tilhørighet kommet så raskt til overflaten.
Transaktivister av begge kjønn, woke- «journalister», liberalfeminister og et hav av skeive menn og kvinner bombarderte nettet med skjellsord, drapstrusler, trusler om vold og seksuell vold. Et mangfoldig og fargerikt kvinnehat kom til syne.
Wow!
Det viser seg at kvinner kan bli kalt hva som helst og trues med hva som helst. Fordi vi fortjener det! Ekskluderende pornohatende moralske fitter og frigide mannehatere som vi er..
Dokumentasjon av tweets fra transaktivister på Terfisaslur – en nettside som samler og arkiverer trusler om vold, drap og seksualisert vold mot kvinner som deltar i debatten om kjønn og kjønnsidentitet.
Dag Øistein Endsjø, den homofile kulturprofessoren og aktivisten som i 2003 fikk medhold i en sak mot Norge i EFTA-domstolen om at øremerking av stillinger for kvinner var diskriminerende, og en av arkitektene bak Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, som i 2018 erstattet Lov om likestilling mellom kjønnene, ble av en eller annen grunn invitert til podcasten EKKO 7. januar 2020 for å belyse JK Rowlings støtte til Maya Forstater i fjor. Ikke overraskende var intervjuet et takras av nedlatenhet.
Endsjø får som gjest i EKKO fremstille J.K Rowling og Maya Forstater som transfobiske. Han mistenker at det fra den verdensberømte forfatterinnens side var en forsnakkelse som handlet om at hun var korttenkt i øyeblikket. I sin grandiose tro på seg selv gir Endsjø deretter uttrykk for at hadde han bare tatt en telefon til Rowling og forklart henne ett og to – snakket henne til rette så ville hun nok kommet på bedre tanker. Maya Forstater derimot, er ifølge Ensjø så dårlig opplyst og derfor ikke håp for. «Hun snakker om at det bare er to kjønn, og det er jo ikke tilfelle heller» slår kulturprofessor Endsjø fast.
Ensjø er en av hundrevis av skeive menn og kvinner i maktposisjoner, verv, utvalg og stillinger som jobber i NGOer – om det skulle vise seg at samfunnet vårt var til å leve i for de fleste av oss, ville disse menneskene raskt stå uten arbeid. Å presentere befolkningen i norge som hatefull, fordomsfull og diskriminerende overfor den stadig voksende grupperingen av kjønnsidentiteter og folk med seksuelle orienteringer og fetisjer, er en fulltidsjobb for mange. Arbeidet har resultert i økte bevilgninger, og en rekke lovforslag som i bunn og grunn setter befolkningsgrupper opp mot hverandre og tvinger sunn fornuft og etablerte realiteter ut i randsonen. Det finnes ikke et spekter av kjønn. Det finnes derimot et spekter av årsaker til å reagere – og vi er mange som reagerer på at det å ytre sunn fornuft og grunnleggende fakta skal presenteres som “på kanten” eller som i tilfelle Maya Forstater, “som uverdig menneskerettslig vern”, med den konsekvens at man kan miste jobben for å snakke om virkeligheten.
Hundrevis av fulltidsansatte som Endsjø jobber med andre ord for at vi ikke skal kunne si det vi ser med egne øyne eller det vitenskapen forteller oss. Men løfter vi blikket så finner vi at også i Norge er det er langt flere familier med mødre og fedre som har døtre og sønner de ønsker å beskytte for alt i verden. De ønsker ikke velkommen et samfunn der deres døtre skal måtte dele garderobe og dusjrom med menn. De ønsker ikke at deres barn skal utsettes for skeiv kjønnslære i barnehagen og på skolen eller lære om seksuelle fetisjer av voksne skeive som virker å ha et stort behov for å så tidlig som mulig å stå foran at rom med barn og fortelle om seksualiteten sin.
Foreldre vil beskytte ungene sine mot alle farer. Men hvem er det som representerer de reelle truslene de vil beskytte ungene mot? Hva og hvem er det foreldre frykter? Hva er det foreldre er redd for at skal skje med jentungen eller guttungen sin?
Det er legitimt for foreldre å være bekymret for at barn utsettes for upassende forestillinger om kjønn og seksualitet. Det er også legitimt av foreldre å reagere på at språket som beskriver kjønn og seksualitet gjøres uforståelig, samtidig som det innføres strengere og strengere regler for hvordan dette nyspråket skal brukes.
Tilbakeslaget mot homofile og lesbiske i Polen var en uunngåelig reaksjon på en identitetspolitikk som inneholder utopiske og uvitenskapelige påstander om kjønn. Når slike grunnløse ideologier fremmes som om det er homokamp og feminisme – selv om det i realiteten både er dypt homofobisk og kvinnefiendtlig – rammer tilbakeslaget både kvinner og homofile.
Lenke til nettstedet og artikkelen bildene er hentet fra.
Når grunnleggende sannheter som at det kun eksisterer to kjønn kan medføre at man mister jobben, vil det naturligvis også bli stigmatisert å påpeke en hver sitasjon der kjønn er en faktor.
Det er ikke bærekraftig å frarøve foreldre det språket de trenger for å kunne holde barna sine trygge. Om man ser til land som Polen og Ungarn, ser man at tilbakeslaget mot en utopisk kjønnsideologi kan bli stort, og at mye kan blitt dratt med ned i dragsuget. Dette inkluderer ikke minst alle fremskrittene som har blitt gjort for homofile og lesbiske, som i dagens samfunn nyter godt av fortidens homokamp. Men hvor lenge vil den generelle aksepten for lhbt vare om foreldre ikke kan føle seg trygge på at jenter på skolen ikke må dusje med nakne menn i svømmetimen? Eller at gutter på skolen blir sendt til rektor for å si at det kun eksisterer to kjønn?
J.K Rowlings deltakelse i det britiske ordskiftet har gjort mer enn å simpelthen belyse kvinners rettigheter – det har tilført debatten viktige nyanser som gjør at det tilbakeslaget vi har sett mot LHBT-miljøene – og mot feminisme – i land som Polen og Ungarn, også har blitt møtt med nyanser.
Men vi har ingen J.K Rowling i Norge. Så hvordan vil det uunngåelige tilbakeslaget mot utopisk kjønnsideologi utspille seg her?