Når det gjelder trans, blander vi som regel sammen flere spørsmål, som ikke nødvendigvis henger sammen. Og veldig mange hopper over flere ledd i en bevisrekke, slik at konklusjonen blir ulogisk.

1. Å føle seg bedre når man a) tar hormoner, b) bruker klærne som det er vanlig at motsatt kjønn bruker, eller c) opererer seg for å se mer ut som motsatt kjønn.

a) At hormoner påvirker psyken vet alle som har kjent et barn som har vokst opp og blitt tenåring. Å føle seg bedre når en tar østrogen eller testosteron ikke i seg et bevis på at en person i virkeligheten “er” det kjønnet han eller hun ikke ble født som.

b) og c) Vi har stort sett fortsatt den hjernen vi hadde da vi løp rundt på savannen og passet oss for løver. Speil og bilder er en ganske ny ting. Vi har blitt utviklet til å synes at motsatt kjønn er pene og attraktive. Vår egen kropp er der mest for å brukes. Det er derfor ikke rart at modeller som brukes for å selge kvinneklær, på mange måter ligner på de mennene kvinner synes er vakre: Høye, slanke, med smale hofter.

Porno er en veldig kunstig form for sex                                                                             Vi lukker øynene når vi har sex med en ekte person for å virkelig kunne føle det, mens porno nesten bare er syn, minimalt med berøring og overhodet ikke feromoner. Det er ikke rart når menn som ser mye på “girl-on-girl” etterhvert begynner å identifisere seg med dem han ser på.

I vår moderne verden har vi mange grunner til å være misfornøyde med vår egen kropp. Vi bruker ikke kroppen slik vi gjorde i urtiden, så den blir dvask. Mange av oss er usunne. Vi har speil og kan se oss selv. Vi sammenligner oss selv med de vakreste i verden, ikke bare de vakreste på vår alder i vår lille stamme. Vi møter fremmede hele tiden, slik at det indre teller mindre.

At vi synes at de signalene motsatt kjønn bruker i dag er vakre og noe vi selv gjerne vil bruke, er en naturlig konsekvens av de forskjellige årsakene jeg nevnte i avsnittet over. Disse signalene “jeg er mann/kvinne” er i klær og hårfrisyre, men også i kroppen. Når vi bruker disse signalene, dvs tar på oss et annet klesplagg eller tar hormoner slik at det vokser ut skjegg eller pupper, forsøker vi å signalisere hvilket kjønn vi er eller ønsker å være. Signalet vi viser utad betyr ikke vi plutselig blir til det andre kjønnet.

Det har også vært perioder av historien da menn brukte fargerike klær og kvinner brukte grå, da menn brukte parykk med langt hår og kvinner skjulte håret osv. Den grunnleggende kroppen vår vil fortsatt tilhøre det kjønnet vi er født med.

2. At det fins hyggelige mennesker som forteller oss at de egentlig er et annet kjønn enn det de er født som, betyr ikke at de har rett. De aller fleste mennesker er hyggelige, men siden vi mennesker er uenige om mange ting, betyr det at også hyggelige mennesker kan ta feil. Det kan for eksempel ikke stemme at alle religioner samtidig er sanne, men de aller fleste religiøse mennesker er hyggelige.

3. At det finnes hyggelige mennesker som forteller oss at de egentlig er et annet kjønn, betyr likevel at det også kan finnes slemme mennesker som kan utnytte muligheten og late som om de er noe annet enn de er. Dvs en voldtektsmann, som på ingen måte føler seg som en kvinne, kan fortelle oss at han føler seg som en kvinne, og slik få tilgang til et kvinnefengsel. Fordi det er ingen måte å kontrollere at denne følelsen faktisk eksisterer.

4. Om vi mener at det er mulig å være født i feil kropp eller ei, er uavhengig av vår mening om transpersoner skal ha rett til å gå inn det omkledningsrommet de ønsker.

a) Vi kan mene at det ikke er mulig å være født i feil kropp, men likevel mene at det er så synd på de som føler det slik, og det er så mye farligere for transkvinner å gå inn i herregarderober sammenlignet med faren for og sannsynligheten for at en mannlig voldtektsmann går inn i et omkledningsrom for kvinner, slik at vi likevel mener at transkvinner bør få tillatelse til å gå inn i en kvinnegarderobe.

b) Vi kan mene at det er mulig å være født i feil kropp, og at alle transpersoner bør få gratis operasjoner og hormoner, men likevel mene at kun biologisk fødte kvinner bør ha muligheten til å gå inn i en kvinnegarderobe, fordi faren for at voldtektsmenn skal late som om de er trans er stor, og vi tror at biologiske kvinner er i større fare for overgrep enn det transpersoner er.

5. Et argument mot de som ønsker at bare biologisk fødte kvinner skal ha tilgang til kvinnegarderober, er at de tar utgangspunkt i en slem gruppetenkning, og slår alle transkvinner over én kam. All diskusjon om hvem som skal bruke kvinnegarderobe bygger på en viss gruppetenking, som kan føles urettferdig for de som er i en av de omtalte gruppene.

a) Noen mennesker mener at kvinner lever alltid rundt menn, vi er vant til det, de fleste menn er hyggelige, og det er ikke farligere i en garderobe enn det er andre steder. Derfor kan transkvinner like gjerne få tilgang til kvinnegarderober, siden de så absolutt vil det. Noen av disse mener også at vi kan ha unisex garderober overalt. Disse menneskene mener altså at gruppen “menn inkludert transkvinner” er hyggelige og de få som skiller seg ut i negativ retning er for få til at det er bryet verdt å ta hensyn til dem i alt vi gjør.

b) Noen mennesker mener at gruppen “menn” generelt er farlige, bortsett fra gruppen “menn som ønsker å være kvinner”. Derfor bør menn som har ytre tegn på at de ønsker å være kvinne, få tilgang til kvinnegarderober. Enkelte ser ut til å tro at det er umulig for en potensiell voldtektsmann eller mann med tvangstanker å ta på seg en parykk og et skjørt. De mener at det er så farlig for menn med parykk å gå inn i en herregarderobe at de må få tillatelse til å gå inn i damegarderober.

c) Noen mennesker mener at i gruppen “menn” fins det også potensielle overgripere, og disse potensielle overgriperne kan ta på seg en parykk og misbruke muligheten til å gå inn i en damegarderobe.

d) Noen mennesker mener at til og med blant gruppen “transkvinner”, dvs menn som helt ekte føler seg som en kvinne, fins det personer som ønsker å begå overgrep mot kvinner. Det er især dette standpunktet som blir angrepet for gruppetenkning, men som dere ser over, vil all diskusjon om garderoberettigheter bygge på forskjellige konstellasjoner av stereotyper om grupper, og især idéen om at “menn” som gruppe er farlige.

e) Enkelte mener at det lille skiltet om hvilket kjønn som har tilgang til garderoben uansett ikke vil stoppe en som ønsker å utføre overgrep, så det er ingen vits i.

6. Jeg går ut fra at vi kan finne statistikk over overgrep utført i offentlige garderober og toaletter, men jeg har ikke sett slik statistikk henvist til i en eneste diskusjon. Det virker som om de aller fleste tar et standpunkt om garderobetilgang ut fra personlige erfaringer og følelser heller enn statistisk sannsynlighet. Imidlertid, selv med fullgod statistikk vil det naturligvis fortsatt være et valg. Man kan tenke seg et scenario der sannsynligheten for at en transkvinne blir banket opp i en mannsgarderobe er nøyaktig lik sannsynligheten for et overgrep av tilsvarende alvorlighetsgrad mot en kvinne i en kvinnegarderobe utført av en mann som sier han er kvinne. Vi må da velge hvilken gruppe vi mener mest “fortjener” kvinnegarderoben. Enten at kun kvinner skal ha adgang, fordi de fortjener beskyttelse; eller at både menn som har ytre tegn på at de ønsker å være kvinne og biologiske kvinner skal ha tilgang, fordi disse mennene, dvs transkvinnene, fortjener den beskyttelsen det er å kunne bruke en kvinnegarderobe.

Jeg håper folk heretter vil bli mer logiske når de diskuterer, og i det minste finne fram til statistikk før de tar et standpunkt.