Jeg heter Tonje Gjevjon. Jeg er en kunstner, kvinne og lesbisk. For tiden er jeg under etterforskning for brudd på §185 - den norske loven om hatytringer - fordi jeg sier at menn ikke kan være kvinner eller lesbiske.
Og at menn som fetisjerer det å være lesbiske er menn.
Jeg tror ikke på konseptet kjønnsidentitet og insisterer på retten til å ikke ta del i andres trosoppfatninger. Og jeg har - siden 2017 - artikulert hvor nedverdigende og skadelig lovgivningen knyttet til kjønnsidentitet er for kvinner. Som kunstner, kvinne og lesbisk har jeg observert og erfart en overgrepskultur - utviklet og legitimert i kjølvannet av den lovgivningensom tar sikte på å beskytte mennesker som ikler seg kjønnede identiteter.
Overgrepskulturen jeg snakker om tar form som negativ sosial kontroll, hets, trakassering og tildels vellykkede forsøk på å ta fra oss som utrykker jenter og kvinners perspektiver levebrødet.
I 2019 skrev jeg at hvis transaktivisme hadde eksistert da jeg var et barn, ville jeg sannsynligvis ha vært en av jentene som hadde og havnet på transtoget, og forklarte dette slik: "Jeg er en lesbisk tomboy som vokste opp i en tid der konseptet "født i feil kropp" ikke eksisterte.
Hvis jeg var et barn i dag, ville jeg ikke ha hatt en sjanse mot transaktivismen.» Jeg vet hva det innebærer å skille seg ut. Faren min og jeg dannet Kolbotn småpikelag i Fotball fordi det ikke fantes et fotballag for småpiker der jeg vokste opp. Jeg har vært en pioner og kunnet være det - fordi mine formødre banet vei for kvinners og homofiles rettigheter.
Jeg vokste opp i en tid da jenter og gutter som skilte seg ut og brøt med kjønnsroller ble forbilder. Jeg vokste opp i en spennende og rik LHB-subkultur der vi hadde det gøy. I løpet av de siste seks årene - har jeg brukt alle tilgjengelige plattformer for å advare om skadene – for både kvinner og barn – ved å erstatte begrepet kjønn med kjønnsidentitet.
Jeg har publisert artikler, deltatt i offentlige høringer, laget kunst og engasjert meg i debatter om kjønn, kjønnsroller, seksuell legning og den subkulturelle LHB kulturen siden tidlig på 2000-tallet.
Jeg startet lesbisk Forbund med Karen Christine Friele som æresmedlem og har representert Norge sin LHB og likestillingspolitikk i utlandet.
Etter at jeg startet ordskiftet om kjønn og kjønnsidentitet som ekstern spaltist i Dagbladet ble jeg, fordi jeg skrev under eget navn, kontaktet av foreldre som var bekymret fordi de hadde barn som trodde de var født i feil kropp.
Jeg har møtt et foreldre som ikke kan beskytte sine barn som de elsker over alt på denne jorda mot irreversible medisinske inngrep som påfører alvorlig skade på helt friske kropper.
Jeg har møtt foreldre som har barn som har tatt livet sitt etter å ha gjennomgått den behandlingen som kalles livreddende av transaktivister, skeive organisasjoner og politikere.
Det var disse møtene med foreldre som ikke har lov til å beskytte de de elsker mest mot varig skade - som fikk meg til å forstå alvoret i den kjønnsidentitets-poltikken Stortinget har vedtatt uten at befolkningen er klar over hvilke konsekvenser der får, for oss alle.
Jeg har møtt unge kvinner som er blitt satt på testosteron, fått operert vekk sine bryster for så, etter en stund, finne ut at årsaken til at de hadde det vondt handlet om alvorligere traumer og sammensatt psykisk problematikk.
I 2018 ble det avtalt dato for møte med Helse og omsorgskomiteen der jeg, en lege ved Rikshospitalet, Representanter fra GENID og HBRS skulle formidle våre erfaringer og perspektiver omkring den helsepolitikken som rammer barn og foreldre av barn som skiller seg ut og går gjennom en fase der de lurer på hvem og hva de er. Kun en fra komiteen møtte og det var han som hadde invitert oss til møte.
Det er liten vilje blant våre folkevalgte til å møte oss for å høre våre perspektiver.
Før 2016 var det mulig å debattere disse spørsmålene, være eitrende uenige det ene øyeblikket, og gå til en bar i det neste, for å ta en øl med meningsmotstandere.
Men i det øyeblikket Lov om endring av juridisk kjønn ble innført i norsk lovgivning i 2016, ble ethvert forsøk på å stille spørsmål eller komme med utfordrende perspektiver møtt med «ikke til debatt». Norge har den mest ekstreme selv ID loven i verden - der barn fra fylte 6 år og med kun en foreldres samtykke kan endre juridisk kjønn.
Å registrere seg juridisk som det motsatte kjønnet man i realiteten er kan gjøres uten noen medisinsk vurdering. Slik jeg ser det er et overgrep på barn å tillegge de samtykkekompetanse til å foreta et slikt valg.
De som utfordrer og problematiserer innføringen av kjønnsidentitet i lovverket blir kansellert, demonisert, utsatt for følelsesmessig utpressing og risikerer å miste oppdrag, sitt arbeid og sitt levebrød.
Realiteten er at Transaktivister organiserer kampanjer rettet mot arbeidsgiverne våre - kampanjer som ofte ender med at vi mister oppdrag eller ikke får nye oppdrag, blir kansellert.
Unge mennesker tør ikke delta i debatten fordi de er redd for sin fremtidige karriere. Jeg vil si det en gang til så alle hører det. Unge mennesker tør ikke delta i debatten fordi de er redd for sin fremtidige karriere.
Det jeg og andre erfarer er at mange arbeidsgivere og ledere av institusjoner i Norge ikke har beredskap til å håndtere kampanjene transaktivister retter mot våre arbeidsgivere.
Lesbiske som formidler hvordan inkludering av kjønnsidentitet i lovgivningen kan skade kvinner og barn, blir latterliggjort, trakassert og utstøtt med liten eller ingen støtte fra ledelsen og medlemmer i de skeive organisasjonene.
Lesbiske som meg som sier at menn ikke kan være lesbiske blir stemplet som transfobe og TERF-er, på samme måte som lesbiske på 70-tallet som ble stemplet som frigide mannshatere.
Avmakten jeg har opplevd i møte med den skeive mobben og transaktivister har skadet meg og de som står meg nær. 8 mars 2022 deltok jeg på Kvinnedagens demonstrasjon i Oslo sammen med min ektefelle EDITH som er det viktigste menneske i livet mitt.
Edith var med som min personlige bodyguard for å beskytte meg om noen skulle finne på å angripe meg fysisk.
Jeg og andre medlemmer av WDI Norge bar et plakat hvor det sto «Transkvinner er menn».
Etter demonstrasjonen kontaktet transaktivister Edith sine arbeidsgivere. De sendte eposter der de anklaget henne for å «spredning av hat» og hevdet at hun var uegnet til jobben sin.
Hun beholdt jobben, men opplevelsen var utrolig krevende for henne. Mailene som ble sendt til hennes arbeidsgivere inneholdt grove beskyldninger uten rot i virkeligheten.
i har ganske mange tilsvarende eposter som er sendt til kvinners arbeidsgivere og oppdragsgivere.. Da transaktivistene forsøkte å ta fra Edith levebrødet var det noe som gikk i stykker inni meg. Det jeg erfarte var at mitt engasjement for jenter og kvinners kjønnsbaserte rettigheter kunne ødelegge hennes karriere.
Den erkjennelsen var tung å håndtere og den har satt seg i kroppen som en skade. Det er Ikke en erfaring eller skade jeg ble klok av.I dag deler Stortinget- bak oss her - ut 30 millioner kroner i året i midler til LHBTQI+-organisasjoner.
Disse organisasjonene har stort sett lagt «LHB» bak seg, og ansetter heterofile menn som kaller seg kvinner, lesbiske og mødre som rådgivere.
De samme mennene kurser og gir råd til barn og homofil ungdom. I norsk skole får barn lære at de selv bestemmer hvilket kjønn de har. Til tross for at vi som uttaler oss kritisk mot konseptet kjønnsidentitet blir utsatt for karakterdrap og represalier - klager transaktivister over at politiet ikke tar oss til retten når vi står opp for jenter og kvinners kjønnsbaserte rettigheter.
Kvinner og menn blir anklaget for å kaste «transpersoner» under bussen og trekke opp stigen etter oss av alt fra ministre til ledere og ansatte i foreningen fri.Det er når vi stepper opp og ivaretar jenter og kvinners rettigheter vi blir anklaget for å trekke opp stigen etter oss.
Det vi i praksis gjør er å avvise menn som vil inn i kvinnerom, menn som vil konkurrere i jente/ kvinneklassen i idrett, menn som vil innta jenter og kvinners garderober, menn som vil inn på krisesentre for voldsutsatte kvinner, menn som vil sone i kvinnefengsel, menn som vil bruke juridisk rådgivning for kvinner og menn som fetisjerer det å være kvinne og lesbisk.
Å være for kvinnes rettigheter i norge 2023 er ifølge skeive organisasjoner å være transfob. Lederen i Landsforeningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (Foreningen FRI) – Inge Alexander
Gjestvang publiserte en uttalelse som oppfordrer enkeltpersoner til å kontakte politiet dersom de opplever det de anser som «hatefulle ytringer» på nett, uavhengig av om det som rapporteres kvalifiserer som hatefulle ytringer med hensyn til loven.
Her er det han skrev:
Kansellering
Som profesjonell kunstner har jeg laget og produsert filmer, videoer, performancer, billedkunst og sanger som kommenterer spørsmål knyttet til kvinner, lesbiske, kvinnekroppen, kjønnsroller, og den subkulturelle LHB (T) Kulturen siden 1999.
I 2018 ble jeg invitert til å delta på en utstilling på Haugar Kunstmuseum kalt «Hen - Flytende kjønn». Opprinnelig hadde utstillingen som mål å presentere ulike perspektiver på kjønn.
Jeg ble invitert fordi mitt fokus som kunstner har vært på kvinner, lesbisk kjærlighet og kvinnekroppen, og utstillingen hadde til hensikt å utforske hvordan kjønns-spørsmål ble adressert i samtidskunsten.
Jeg og performancegruppen min Hungry Hearts hadde laget låta «Vagina Anthem», som var kjernen i performancen vi skulle opptre med på åpningen av utstillingen.
Teksten til låta handlet om måten kvinner blir angrepet på når vi for eksempel snakker om kjønnsbaserte rettigheter, vår biologiske virkelighet og konseptet kjønnsidentitet.
Noen dager før åpningen av utstillingen informerte kuratoren meg over telefon at hun og ledelsen ved Haugar Kunstmuseum hadde bestemt seg for at teksten til «Vagina Anthem» kunne såre transpersoner. Kuratoren forklarte at setningen, «We are women with Vaginas» var «provoserende» og kunne såre menn som ikke har vagina og at jeg ikke fikk lov å fremføre den.
Kuratoren på Haugar poengterte også at Haugar hadde et ansvar for å ivareta min sikkerhet – og måten de løste det på var å nekte meg og Hungry Hearts å fremføre Vagina Anthem.
Ledelsen ved Haugar Kunstmuseum ga etter for transaktivisteners og skeive organisasjoners kampanje etter å ha garantert meg at det ikke kom til å skje.
I oktober 2020 signerte jeg en avtale om å kuratere en utstilling med verkene til en avdød lesbisk kunstner på Kunstplass Contemporary Art i Oslo.
I desember 2021 informerte galleristen meg om at galleriet ikke ville gjennomføre utstillingen.
Hun fortalte meg at jeg var en kunstner man ikke kunne assosieres med og at jeg er svartelistet.
Senere ble hun sitert i en avis der hun sa: "På et tidspunkt bestemte vi oss for at en utstilling produsert av Gjevjon ville være uforenlig med vår profil og våre verdier."
Jeg har hatt flere oppdrag, utstillinger og performancer på Kunstplass med performancegruppen Hungry Hearts som er mitt kunstneriske hovedprosjekt.
Alle oppdragene har kommentert kvinner, kvinnekroppen, og lesbisk kultur og kjærlighet.
Da de disse galleristene startet Kunstplass ønsket de meg i det første kunstneriske rådet, noe jeg sa ja til.
Hvordan havnet vi her?
I 2020 inkluderte Stortinget kjønnede identiteter i paragraf 185.
Det innebærer at de som ble funnet skyldige i hatytringer mot kjønnede identiteter risikerer en bot eller opptil ett års fengsel for private ytringer, og maksimalt tre års fengsel for offentlige kommentarer.
Den første høyesterettsavgjørelsen om hatefulle ytringer på grunnlag av kjønnsidentitet kom 30 september 2022. Da kom Norges Høyesterett med en dom der en mann ble dømt for støtende og straffbare bemerkninger mot sin kamerat som identifiserer seg som kvinne
Mannen ble gitt en 15 dagers betinget fengsel, og dømt til å betale en bot på 15 000 NOK.
Det er en prøvetid på to år for betinget fengsel og dommen medfører at du kommer i strafferegisteret, som igjen kan gjøre det vanskelig å få jobb i en del yrker. 1. oktober brukte jeg bevisst samme ordlyd som mannen som ble dømt i Høysterett i et Facebook-innlegg, og knyttet det til lesbisk seksuell legning.
Dette har jeg gjort i protest mot en uforsvarlig lov og denne og forrige regjeringens uforsvarlige håndtering av konseptet "kjønnsidentitet". Denne uforsvarligheten rammer og skader mennesker. Ikke minst lesbiske.
De fleste anerkjenner at homofili er likekjønnstiltrekning. Det betyr at kun kvinner/hunkjønn kan være lesbiske. Vi har altså to grupper homofile: homofile menn og lesbiske kvinner. Homofile menn kan ikke være lesbiske, men det kan heterofile menn.
Men så har vi havnet i en situasjon der vi har fått et lovverk som sier at konseptet kjønnsidentitet også skal beskyttes. Det har ført til at voksne heterofile menn identifisere seg som lesbiske – og krever at lesbiske anerkjenner de som lesbiske.
Årsakentil at jeg ble anmeldt er at Stortinget har latt en feil komme inn i lovverket. Jeg anser anmeldelsen som en performance. Det er en feil eller bug om man vil i lovgivnings-systemet og facebook-innlegget jeg ble anmeldt for har utløst og synliggjort denne feilen.
Det kan ikke være sånn at heteroseksuelle voksne menn som ikler seg kjønnede identiteter skal beskyttes mot lesbiske kvinner.Det kan ikke være sånn at statsfinansierte skeive organisasjoner skal beskyttes mot kunstnere. Og det kan ikke være slik at organisasjoner som sier de jobber for likestilling og aksept skal kunne henge ut kvinner som folkemordere uten at vi reagerer.
17. november fikk jeg brev fra politiet om at jeg er mistenk for hatytringer og i den anledning innkalt til avhør. Det er Nasjonalt kompetansesenter for hatkriminalitet som har anmeldt meg for fb-innlegget jeg la ut 1. oktober
Dommen i HR er relevant for alle, men spesielt barn og kvinner og lesbiske kvinner. Dommen tar bort et nødvendig verktøy for kvinner, nemlig det å påpeke skadelig oppførsel fra menn.
Det er urett mot lesbiske og et overgrep mot en sårbar seksuell minoritet om lesbiske ikke kan ta i bruk det nødvendige verktøyet det er å peke på det vi opplever som pervers adferd. Også om mannen som utøver den aktuelle perverse adferden ikler seg en kjønnsidentitetsminoritet. Det handler om min og andre lesbiskes sikkerhet.
Å gjøre det straffbart for lesbiske å sette grenser, blankt avvise at menn kan være lesbiske, eller varsle med de ordene man finner om krenkende og skadelig adferd blant voksne menn uavhengig av om de ikler seg kjønnsidentitet er diskriminering mot kvinner.
Det er absolutt nødvendig for kvinner å kunne bruke disse beskrivelsene av menn som overskrider jenter og kvinners grenser - for å ivareta jenter og kvinners sikkerhet.
Da jeg var barn lærte jeg at om menn forsøkte å beføle meg for eksempel på bussen - skulle jeg si fra høyt til så alle kunne høre - at en pervo prøvde å beføle meg. Det handler om å kunne stanse et overgrep, og det handlet om å sende skammen tilbake til overgriperen.
Jenter og kvinner må si fra høyt og tydelig, uten å tenke over om vi sårer eller krenker menn som forsøker å krenke vår verdighet, tråkke over våre grenser, trakassere oss eller begå overgrep. Det handle om å lære og gi jenter mulighet til å ivareta seg selv og plassere skammen ved å bli forsøkt antastet eller invadert hos overgriperen.
Det er en urett at vi i Norge i 2023 gjennom lovgivningen beskytter voksne menn som ikler seg kjønnede identiteter eller fetisjerer det å være kvinne eller lesbisk.
Det åpner for at menn som er pedofile, overgripere og voksne menn med perverse fetisjer kan ikle seg en kjønnsidentitet og gjennom det få tilgang til barn, ungdommer i puberteten og kvinner i sårbare situasjoner.
For Stortinget har rigget det sånn at om vi ikke anerkjenner menn som krever at alle skal inngå i deres kjønnede identitet som kvinne og lesbisk så doxxes vi som transfobe og risikerer å miste vårt levebrød.
Jeg vokste opp i et Norge der det å beskytte kvinner og barn var en del av kulturen.
I dag beskytter vi voksne menn som ikler seg kjønnede identiteter fremfor barn og kvinner. Menn som gir seg ut for å være noe de i realiteten ikke er.
Og bare så det er sagt; barn og unge gutter som opplever dysfori insisterer ikke å få tilgang til kvinners rom. De som tror det har ikke skjønt hva dysfori er.
§185 er en ugjennomtenkt og selvmotsigende lov som påstår å gi vern til lesbiske, men om lesbiske ikke kan påpeke skadelig adferd eller overgrepskultur, er loven beviselig mislykket.
Det gir heller ikke mening å snakke om seksuell orientering om man ikke har en definisjon av kjønn som gir mening.
Jeg aksepterer ikke at kjønn er en følelse. Kvinner kan ikke defineres av menns følelser, og det å være lesbisk er ikke en identitet menn kan påta seg uten å grovt nedvurdere hva det vil si å være både kvinne/lesbisk.
LHBTQ+-organisasjoner beskytter ikke kvinner, barn eller lesbiske som avviser troen på kjønnede identiteter- tvert imot jakter de oss ned en og en.
Siden 1970-tallet har kvinner – og radikalefeminister spesielt – vært portvokterne som står mellom hallikindustrien, surrogati-industrien, pornoindustrien og sårbare kvinner og barn.
Å kategorisere radikalfeminister og kvinnerettighetskampanjer som WDI «transfobisk» er bare nok et forsøk på å ødelegge og demonisere portvokterne.
Et Lovverk som beskytter voksne menn som ikler seg identitet som kvinner gir også beskyttelse til overgripere som ønsker økt tilgang til kvinner og barns kropper.
I Norge setter organisasjoner som Foreningen Fri heterofile menn (og kvinner) som ikler seg kjønnsidentitet som kvinner og lesbiske i maktposisjoner.
Det vi opplever er et uakseptabelt tilbakeslag – og den felles kampen LHBT-bevegelsen pleide å ha – er blitt ødelagt av inkluderingen av kjønnsidentitet i lovgivningen.
I 2019 opprettet en voksen mann som hevder å være en kvinne en Twitter-brukerkonto kalt «Real Woman». Han bygget opp en troverdig profil, pleiet kontoen, fulgte de rette personene og likte relevante innlegg.
Mannen brukte kontoen til å få kontakt med en kvinne som var knyttet til foreldre i Det norske Rapid Onset Gender Dysphoria (ROGD)-nettverket. Han presenterte seg for henne som en bekymret mor med et ROGD-barn for å få informasjon han kunne bruke til å doxxe og/eller offentlig sverte disse foreldrene. I dag er denne mannen leder for en lokalavdeling av Foreningen fri. Han har en fremtredende stemme og tilstedeværelse på nettet så vel som i mainstream media, og representerer menn som hevder å være kvinner. Dette er den typen menn som nå dikterer politikk som påvirker barn, kvinner og jenter.
Jeg avviser konseptet kjønnsidentitet og respekterer ikke et lovverk som rammer kvinner og menn som avviser at menn kan være kvinner, lesbiske eller mødre.
Jeg aksepterer ikke at Stortinget har innført lovverk som i praksis medfører at unge og voksne som nekter å ta del i konseptet kjønnede identiteter risikerer å bli avvist på arbeidsmarkedet eller miste sitt levebrød fordi de deltar i debatten om kjønn.
Jeg aksepterer ikke at det gjøres straffbart å sette grenser for - og si fra om skadelig og krenkende oppførsel blant menn som ikler seg identitet som kvinner og lesbiske.
Kultur og likestillingsministeren hevder at det å gi én gruppe rettigheter (for eksempel menn som hevder å være lesbiske) ikke fratar en annen gruppe deres rettigheter (for eksempel lesbiske kvinner).
Det Trettebergstuen hevder er ikke reflektert i loven, det er ønsketenking, men det er loven som gjelde ikke ministerens ønsketenking.
Jeg står inne for fb-posten jeg er anmeldt for.
Det er som kvinne, lesbisk og performance-kunstner jeg er rammet av lovverket og transaktivismen. Og det er som kvinne, lesbisk og performance-kunstner jeg reagerer og kommenterer ved å synliggjøre en feil i lovverket.
Selvfølgelig er det et kunstprosjekt, jeg er performance-kunstner og bruker meg selv, kroppen min, og min lesbiske legning for å trigge frem feilen i lovgivningen.
Som kvinne, lesbisk og kunstner har jeg tatt kampen for jenter og kvinners kjønnsbaserte rettigheter til det lovgivende nivået. for å se hvordan verdens mest progressive og inkluderende LHBT-politikk og Paragraf 185 som er ment å beskytte LHBTQ+-individer mot diskriminering fungerer i praksis for lesbisk kunstnere!
It is art at this stage - Take me to court!
