Å leve i en nådeløs tid

Irene Nemirovsky er født i 1903 i Ukraina. Hun vokser opp i en velstående jødisk familie, er meget språkmektig, snakker 6 språk flytende (russisk, fransk, polsk, engelsk, baltisk og finsk). I tillegg forstår hun jiddisch.  I Frankrike blir hun en anerkjent forfatter i 1930 årene, men hun lever i en tid da terrorens lange hale feier over Europa. Irene N. er jøde og dør i Auschwitz i 1942.

Når hennes datter Denise, 60 år senere, åpner det hun tror er morens dagbok, viser den seg å inneholde to romanmanus skrevet med bitte liten skrift.

Irene N. hadde planlagt å skrive en romansyklus i 4 deler, men rakk dessverre bare å skrive to av de fire delene hun planla. I 2004, utgis disse to under navnene: ”Suite Francaise” og ”Dolce”.

I ”Suite Francaise” følger vi en gruppe parisere på flukt fra Paris. I angst for tyskernes ankomst forsøker de å komme seg ut, men veiene er tettpakket, mat og overnattingssteder vanskelig å få tak i. Fortvilelsen og kaoset som hersker blant flyktningene er til å ta og føle på (et meget aktuelt scenario også i dag) Forfatteren leverer et troverdig tidsbilde og en avslørende og nådeløs øyenvitneskildring. Spesielt får de rike sitt pass påskrevet, men  representanter for menneskelig verdighet gis også plass. 

I andre del av boken føres vi inn i en liten tyskokkupert landsby. Den franske befolkningen lever der tett innpå okkupantene, men skildringen av de tyske soldatene blir ikke tegnet i svart/hvit. Vi møter unge menn som lengter hjem, menn som forelsker seg, menn som er fast i troen på sin Hitler. Fremstillingen av den franske befolkningen er også nyansert. Forfatterens personskildringer er troverdige. Hun har et skarpt blikk, presist og nydelig språk, men det som imponer mest er at hun verken er sentimental eller hatefull. 

Boken har et informativt forord samt to tillegg. Det første tillegg inneholder forfatterens håndskrevne notater.  Det andre inneholder brev fra og til forfatteren,  samt brev som berører hennes liv i perioden 1936-45. 

Irene N`s notater har en sterk berøringskraft. Spesielt hennes tanker rundt barnas helse og sikkerhet.  Hun vet om konsentrasjonsleirene, innser at mulighetene for å overleve er små og har en klar forståelse av den politiske situasjon Frankrike befinner seg i.

Jeg er ikke enig med de anmeldere som mener at dette verket bærer preg av å være ufullendt.

Snarere tvert imot. Les og døm selv.