Kvinner med pil og bue
Det er umulig å skrive historien om kvinner uten å komme innom bueskyting. Sporten har lenge vært feiret som en av idrettene som har gått foran når det gjelder likestilling i konkurranser.
Sporten var blant de første som inkluderte et eget kvinnearrangement i OL. Det skjedde i OL i Tokyo i 1904, og senere var World Archery det første internasjonale forbundet som fikk en kvinnelig president. Det skjedde riktignok ikke før i 1961, da danske Inger Frith ble valgt som president. Forbundet, Federation Internationale de Tir a L’Arc (FITA), holdt kongressen sin i Oslo det året, og Inger Frith vant valget med 11 mot 7 stemmer.
Inger Frith ble født i januar i 1909 i Danmark. Selv fikk hun aldri en champion-medalje, men hun bidro til å løfte sportens anseelse. Firth hadde en tøff lederstil som gjorde henne upopulær blant enkelte menn. I 1967 trakk visepresident i FITA, svenske Lars Ekergren seg fra vervet, i protest mot hennes lederstil. Som en anekdote kan man fortelle at hun aldri ble sett offentlig uten hatt på hodet, og en av sekretærene hennes hadde jobben med å bære hatteboksen for henne.
Men sportsgrenen har også en annen historisk milepæl som er verd å merke seg:
Neroli Fairhall fra New Zealand ble den første funksjonshemmede atleten som deltok i OL da hun konkurrerte i bueskyting for kvinner under OL i Los Angeles 1984. Fairhall begynte med bueskyting etter at en motorsykkelulykke gjorde henne lam fra livet. Hun deltok i fire paraolympiske leker (i 1972, 1980, 1988, og i 2000), og fortsatte som trener for unge bueskyttere hjemme i Christchurch etter at hun la opp.
Det sies at bueskyting krever mange av de samme egenskapene som man må ha som kvinne: Tålmodighet, utholdenhet og lidenskap er en fordel både i bueskyting og moderskap. Og kvinner har i flere hundre år brukt pil og bue når de har gått i krig, til å jakte på mat og konkurrere i sport.
Neroli Fairhall fra New Zealand.
En av de første kvinnelige bueskytterne vi kjenner fra historien, er den greske gudinnen Artemis. Hun var en av de mest respekterte gudene i gresk mytologi. Artemisvar gudinnen for jakt, villmark, fødsel, jomfruelighet og ville dyr. Hun var datter av Zeus, kongen av alle guder, og hun var tvillingen til Apollo, krigsguden, som var kjent for å bære en gyllen bue. I senmiddelalderen fikk bueskyting som sportsgren en oppsving blant de kongelige i Europa. Anne Boleyn, den andre kona til den engelske kongen Henry VIII, sies å ha brukt bueskyting for å forføre kong Henry, og datteren hennes, dronning Elizabeth I, var også bueskytter.
Konkurranseskyting med pil og bue var vanlige tidlig på 1800-tallet blant Englands overklasse, og kvinnene deltok i konkurransene, iført korsetter og underkjoler. Sporten hadde vokst frem allerede på 1700-tallet, av to grunner. For det første møtte den kravene til aristokratiets milde og raffinerte omgangstone. I tillegg passet aktiviteten godt inn i den romantiske tidsånden.
Det var samtidig avgjørende at bueskyting var en sport hvor kvinner kunne ha på seg datidens mote. Årsaken var at bueskyting raskt ble etablert som en arena hvor unge kvinner som var modne for ekteskap kunne vise seg frem.
Storhetstiden for bueskyting i Storbritannia var på slutten av 1800-tallet. Turneringer tiltrakk seg både eliten og andre ambisiøse skyttere, og konkurransene hadde ofte flotte premier og mange tilskuere.
Inger Frith World Archery
Selv om bueskyting tidlig ga kvinnene en mulighet til å konkurrere innen sport, og idrettsgrenen hadde den første kvinnelige presidenten på internasjonalt nivå, har kvinnene innen bueskyting fått svært liten plass i historien. Da Inger Frith døde i 1981, hadde ingen andre kvinner ennå ledet et internasjonalt forbund, selv om de første kvinnelige IOC-medlemmene ble valgt det året.Men selv om kvinnene ikke har fått den plassen de fortjener i historien, i alle fall ikke enda, har likestillingsarbeidet innen bueskyttermiljøet fortsatt. Prispengene som deles ut under Hyundai Archery World Cup har vært like for menn og kvinner siden starten av den internasjonale konkurransen i 2006. Og bueskyttere av begge kjønn har skutt på de samme internasjonale distansene siden 2013, da 1440-runden (tidligere kjent som FITA) ble pensjonert. Som en kuriositet kan vi nevne at den høyeste poengsummen for de nåværende distansene på 70 og 50 meter også er ganske lik for de to klassene.
Sikkert er det i alle fall at sportsgrenen har alle muligheter til å bli like populær som den var for 150 år siden. En nylig utført studie avdekket at èn av tre aktive bueskyttere er kvinner, og at antallet kvinnelige bueskyttere på verdensbasis er fire millioner. Og antallet utøvere er økende.
Artemis bueskyting
Kilde: Bowhunting360, Worldarchery, Insidethegames