Personer som ønsker å velge kjønn selv har skapt problemer for det statistiske sentralbyrået i England. Nå har høyesterett bestemt at alle skal registreres etter det kjønnet de hadde da de ble født.

Den engelske kvinneorganisasjon Fair Play for Women har vunnet i engelsk høyesterett i saken mot the Office for National Statistics (ONS). ONS tilsvarer det norske Statistisk Sentralbyrå. Retten bestemte at byrået skal registrere biologisk kjønn i den årlige folketellingen og har pålagt ONS å forholde seg til dette. ONS må også betale saksomkostningene for begge parter. 

Saken ble reist av Fair Play for Women da det ble oppdaget at data fra ONS om befolkningen ikke kunne differensiere mellom kjønn og kjønnsidentitet. Når man ikke kan skille mellom kjønn og kjønnsidentitet blir informasjonen ubrukelig til alt som krever kjønnssegregert data. Kjønnssegregert data brukes i utforming av en rekke likestillingstiltak, og er for eksempel et krav i 25% av FNs bærekraftsmål. 

Direktøren for Fair Play for women, Dr Nicola Williams, skriver om kjønn i pressemeldingen: 

– Å være hann eller hunn er en biologisk virkelighet som påvirker alle våre liv. Derfor er det viktig at data som samles inn om kjønn er riktig. Data om kjønn blir korrumpert om ONS blander sammen kjønn med en idé om en følelse – såkalt kjønnsidentitet – under spørsmålet “hvilket kjønn er du?”

Hun er kritisk til at saken i det hele tatt måtte gå så langt som til retten.

– ONS presset videre med denne korttenkte ideen, og mot råd fra eksperter på data og mot advarsler om problemstillinger påpekt av feminister og advokater. Det burde ikke være nødvendig å igangsette offentlig kronerulling og samle inn over £100 000 for å utfordre saken juridisk, som et krisetiltak, bare uker før dagen for folketellingen. Befolkningen må kunne stole på at våre nasjonale statistikkere alltid vil prioritere god data fremfor politisk korrekthet, fortsetter hun.

I stedet for å blande sammen kjønn og kjønnsidentitet i spørreundersøkelsen, må ONS inkludere et valgfritt spørsmål der man kan oppgi om man har en følelse av å være et annet kjønn enn det biologiske kjønnet man er registrert med i fødselsattesten. 

Norge er i dag ikke i stand til å lage kjønnssegregert data fra folkeregistrerte opplysninger. Dette blir kritisert av Christina Ellingsen ved WHRC Norge. 

-I Norge teller ikke kvinner i samfunnet – bokstavelig talt – fordi vi ikke er i stand til å skille mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet i folkeregistrert data. Dette betyr at selv høyst kjønnede fenomener – for eksempel voldtekt – blir statistikkført  uten mulighet til å kunne segregere basert på kjønn. Statens usynliggjøring av biologisk kjønn er diskriminering mot kvinner, og frarøver hele samfunnet vesentlig informasjon. Det burde vært utenkelig at en lovendring blir vedtatt uten konsekvensutredning, slik tilfellet var om loven om juridisk kjønn, sier Ellingsen. 

Mens UK har hatt en bred, offentlig og politisk debatt om kjønn og kjønnsidentitet, har de færreste i Norge engang fått med seg vår egen lov om endring av juridisk kjønn. Enda færre har stilt seg spørsmålet om kjønn eller kjønnsidentitet skal legges til grunn i folketellinger og statistikk. Men temaet er en gjentagende problemstilling både for Women’s Human Rights Campaign Norge, som har bedt politikere igangsette konsekvensutredning av loven om juridisk kjønn blant annet for å sikre at kvinner og jenter teller i statistikk. 

Vår egen lov om endring av juridisk kjønn ble innført uten konsekvensutredning, og uten at institusjoner som bruker personnummer i statistikk eller som grunnlag i avgjørelser ble informert om endringene. 

Hvordan skjedde dette?

I følge den internasjonale organisasjonen for lesbiske og homofile IGLA, ble loven om juridisk kjønn vedtatt i Norge ved å “unngå overdreven pressedekning”, “hekte forslaget på et mer populært forslag”, ved å “adressere ungdomspolitikere” for å gi kampanjen et “beskyttende slør” og for å gi inntrykk av at “forslagene kom innad fra de politiske partiene”. Vi fikk dermed aldri en nyansert politisk diskusjon om temaet kjønn og kjønnsidentitet i Norge. 

Ifølge IGLA klarte ikke UK å “unngå media” like godt som Norge. Dette klarte de ikke fordi kvinner i UK, spesielt kvinnene i Fair Play For Women, trosset trusler og sensur for å sette debatten på agendaen. Engelskmenn har dermed fått en bredere offentlig og politisk debatt enn det vi har hatt i Norge. 

Noen av effektene disse debattene har hatt på politiske prosesser:

• opprettelsen av en vurdering av de juridiske grunnlaget for mindreåriges samtykkekompetanse for medisinske inngrep
• Intern vurdering av praksiser ved behandlingssenter for mindreårige med kjønnsdysfori
• Konsekvensutredning av selvidentifisering av juridisk kjønn
• Vurdering av undervisningsmateriell om kjønnsidentitet og kjønnsdysfori
• Høringer om kjønnssegregerte tjenester og rom

I UK har de altså hatt diskusjoner vi ikke har hatt i Norge. Dette har ført til at UK tar helt andre valg enn det vi har tatt (eller har hatt muligheten til å ta) både om juridisk kjønn, seksualundervisning, folketellinger, helsetjenester og barns rettigheter.

For eksempel har UK avvist lov om selvidentifisering av kjønn og de har avsluttet all bruk av pubertetsblokkere på mindreårige, fordi disse praksisene bryter med kvinners og barns menneskerettigheter. 

En av IGLA anbefalinger, og norske aktivisters taktikker for å innføre loven om juridisk kjønn i Norge, var å få ungdomspolitikere å appellere til partienes ønske om å være på rett side av historien. Er partiene så sikre på at de fremdeles vil stå på rett side av historien i årene fremover?