Alice Ball fant en kur mot spedalskhet, men oppfinnelsen hennes ble stjålet av en mannlig kollega. Først etter sin død, og med god hjelp fra en kvinnelig forsker, fikk hun til slutt den heder og ære hun fortjener.

Alice Augusta Ball het hun, og ble født den 24. juli 1892 i Seattle i USA. Foreldrene hennes, James Presley og Laura Louise Ball, fikk til sammen fire barn. Alice var nummer tre i rekken, med to eldre brødre og en yngre søster.

Balls far jobbet som avisredaktør for Colored Citizen, og i tillegg var han fotograf og advokat. Bestefaren hennes, James Ball Sr., var en kjent fotograf, og en av de første svarte amerikanerne som brukte daguerreotypi, som er en prosess hvor man trykker fotografier på metallplater. I tillegg tok moren hennes oppdrag som fotograf.

På den tiden brukte man kvikksølvdamp og jodbelagte sølvplater for å fremkalle bilder, og noen forskere mener at foreldrenes kjærlighet til foto kan ha bidratt til at hun ble kjemistudent.

I 1903 flyttet Alice Ball og familien hennes fra Seattle til Honolulu på Hawaii med et håp om at det varme klimaet ville hjelpe på bestefarens leddgikt. Han døde dessverre to år senere, og familien flyttet derfor tilbake til Seattle. Ball gikk ut fra Seattle High School i 1910 med utmerkede karakterer innen naturfag.

Ball gikk videre til Universitetet i Washington hvor hun begynte å studere kjemi. Sammen med apotekinstruktøren Williams Dehn publiserte hun en 10-siders artikkel, kalt “Benzoylations in Ether Solution”, i Journal of the American Chemical Society. Å publisere en artikkel i et respektert vitenskapelig tidsskrift var en uvanlig prestasjon for en kvinne på den tiden, og spesielt for en afroamerikans kvinne. Etter eksamen fikk Ball tilbud om flere stipender. Hun takket til slutt ja til henvendelsen fra College of Hawaii (nå University of Hawaii), hvor hun ønsket å ta en mastergrad i kjemi. Her ble hun involvert i arbeidet med å studere de kjemiske egenskapene til kavaplanten, og på grunn av disse kunnskapene ble hun kontaktet av dr. Harry T. Hollmann for å studere chaulmoogra olje og dens egenskaper. Hollman var lege og forsker ved Kalihi Hospital på Hawaii, og han trengte en assistent for sin forskning i behandling av spedalskhet. Oljen hadde vært den beste behandlingen som var tilgjengelig mot spedalskhet i mange år, men Ball utviklet en mye mer effektiv kur ved å utvikle en olje som kunne injiseres. I 1915 ble hun den første kvinnen og den første afroamerikaneren om ble uteksaminert med en mastergrad fra College of Hawaii. Hun ble dessuten den første afroamerikanske forskningskjemikeren og instruktøren ved kjemiavdelingen.

På det tidspunktet var spedalskhet en svært stigmatiserende sykdom, med få – om noen – muligheter til å bli bra. Personer som ble diagnostisert med spedalskhet ble forvist til den hawaiiske øya Molokai med forventning om at de ville dø der. Behandlingen som ble tilbud var chaulmoogra-olje, men behandlingen var ikke veldig effektiv og bruken hadde sine begrensninger. Oljen var klebrig og klumpet seg under huden når man injiserte den slik at det oppsto blemmer under huden. Et oralt inntak av oljen var heller ikke effektivt fordi den hadde en bitter smak som vanligvis fikk pasientene til å kaste opp.

Da hun var 23 år utviklet Ball en teknikk som gjorde at oljen ble tatt opp i kroppen når den ble injisert. Men dessverre ble Ball syk før hun rakk å publisere de revolusjonerende funnene fra arbeidet sitt. Arthus L. Dean, en kjemiker og senere president ved University of Hawaii, stjal oppfinnelsen hennes og publiserte funnene i sitt eget navn, og deretter begynte han å produsere den injiserbare chaulmoogra-ekstrakten i stor skala.

Ball døde 31. desember 1916, bare 24 år gammel. Hun var blitt syk under forskningsarbeidet og dro tilbake til Seattle for å få behandling. En artikkel fra Pacific Commercial Advertiser i 1917 antydet at årsaken kunne ha vært klorforgiftning på grunn av eksponering for stoffet mens hun underviste i laboratoriet. Men årsaken til hennes død er fortsatt ukjent, da den opprinnelige dødsattesten hennes ble endret til å angi tuberkulose som dødsårsak.

I 1920 rapporterte en Hawaii-lege i Journal of the American Medical Association at 78 pasienter var blitt utskrevet fra Kalihi etter å ha blitt behandling med injeksjoner av Balls modifiserte chaulmoogra-olje. The Ball method forble den foretrukne behandlingen for spedalskhet helt frem til sulfonamid-medikamentene kom på 1940-tallet.

Etter hennes død forsøkte Hollman å korrigere feilinformasjonen. I 1922 publiserte han en artikkel hvor han ga Ball æren for å ha oppfunnet den injiserbare oljen, ved å gi den navnet The Ball method. Men navnet hennes forble ukjent frem til 1970-tallet, da professorene Kathryn Takara and Stanley Ali ved University of Hawaii, gikk gjennom arkivene og til slutt fant Balls forskningsarbeid. Etter flere tiår fikk Ball endelig den æren og anerkjennelsen hun fortjente.

Etter at flere historikere ved universitetet hadde sett på saken, ble Ball til slutt hedret i 2000 ved at hun fikk en plakett hengt opp ved skolens eneste chaulmoogra-tre. Samme dag erklærte den tidligere guvernøren på Hawaii, Mazie Hirono, at den 29. februar skal være “Alice Ball Day”. Dagen feires nå hvert fjerde år.