Hun drepte minst fem ganger så mange mennesker som Jack the Ripper, før hun tømte hun bankkontoen sin, tente på huset og forsvant sporløst.
Hvem var den norske kvinnen som ble en av historiens verste serimordere?
Hun ble født Brynhild Paulsdatter Størset den 11. november i 1859, i Innbygda i Selbu. Hun ble født på en fattig husmannsplass som het Størsetgjerdet. Foreldrene var husmann Paul Pedersen Størset og Berit Olsdatter Langli.
Faren arbeidet som steinhugger i tillegg til å være husmann, men måtte søke fattigkassen om bidrag for å berge seg og familien. Brynhild måtte tidlig ut i arbeidslivet. Som 9-åring var hun som gjeter på nabogårdene og senere, etter konfirmasjonen, tok hun jobb som tjenestepike. De to siste årene før hun emigrerte, arbeidet hun ved gården Rødde i Lånke.
Det finnes ingen bilder av Belle fra den tiden hun bodde i Selbu. Hun var for fattig til det. I 1881 utvandret Brynhild Paulsdatter i likhet med mange andre selbygger, til USA. Hun dro ut fra Trondheim med båten Tasso, til Chicago i USA. Billetten var betalt av hennes søster, Nellie Larson og hennes mann, kunstmaleren John Larson, som hadde utvandret fra Hadsel i Nordland. I Chicago ble alle kvinner frarådet å snakke med fremmede menn. De skulle verken ta imot råd eller stille spørsmål til folk de ikke kjente. Etter hvert skulle det vise seg at mennene burde fått samme råd.
Da hun kom frem til Chicago, endret hun navnet sitt til Belle. Årsaken var trolig at hun hjemme i Norge hadde blitt kalt Bella.
Belle giftet seg med Mads Ditlev Anton Sørensen. Han var født i Drammen. Mads hadde fast jobb som butikkdetektiv i et varehus. Dette var et nattarbeid, så han var borte om natten, og sov om dagen. Han eide et flott hus, så Belle ble en prektig forstadsfrue i den skandinaviskpregede byen Austin ved Chicago. Men hun var likevel ikke fornøyd. Penger, eiendom og høy status må ha vært ekstremt viktig for Belle, og det Mads hadde å tilby var ikke nok for henne.
Belle fikk ikke egne barn før hun og Mads hadde vært gift i 9 år, og de var sannsynligvis adopterte. Før det tok hun og Mads til seg den lille morløse Jenny Olsen som fosterbarn. Ifølge sønnen til Nellie hadde hun også forsøkt å få adoptert en av hans søstre.
Belle Gunness med tre av sine barn
Det er usikkert når Gunness begikk sitt første drap. Det går en historie fra Selbu om at Belle ble gravid som ungdom, men hun ble sviktet av barnets far på grunn av standsforskjellen, og at hun mistet fosteret hun bar. Det er sagt at barnefaren hadde sparket henne i magen slik at hun mistet babyen, og at han deretter selv døde få måneder etter. Men dette er ikke bevist.
I 1886 døde en av døtrene hennes som het Caroline. I 1898, 12 år senere, døde sønnen Alex.
Det er lite ettertiden vet om tida til Gunness i Chicago. Mads døde i 1900, og legene som obduserte han mente at han døde av forstørret hjerte. Forsikringen på 8500 dollar ble utbetalt til enken, Belle. For pengene kjøpte hun året etter en farm ved den lille byen LaPorte i Indiana, sørøst for Chicago. Da Mads døde hadde han en dobbel livsforsikring, og Belle sikret seg utbetaling fra begge. Etter at Gunnes ble avslørt som massemorder innrømte de som hadde obdusert ektemannen at han trolig døde av strykninforgiftning.
Gården som Belle Gunnes kjøpte, kostet 6000 dollar. Den lå på McClung Road like utenfor sentrum i La Porte, og hadde en forhistorie med prostitusjon og drap. Naboene ble derfor glade da det endelig kom et anstendig menneske til stedet, en kristen småbarnsmor.
I 1902 giftet Belle seg med norskamerikaneren Peter Gunness, og de fikk en sønn våren 1903. Han og familien hans hadde utvandret fra Sandsvær i Kongsberg, men Peter var i 1901 blitt enkemann med to små døtre, Swanhild 5 år og spedbarnet Jennie. Belle sa i forhør etter hans død at hun hadde truffet ham første gang under Verdensutstillingen i Chicago i 1893, og nå hadde hun truffet ham igjen. Det skjedde sannsynligvis da Belle var på familiebesøk i Minnesota før hun bosatte seg på den nykjøpte farmen i Indiana. Dermed skiftet hun navn for andre gang. Den 1. april 1902 ble Belle Sørensen til Belle Gunness.
Sammen med Peter drev hun gården. De hadde griser og solgte gårdsprodukter i byen like sør for farmen. Men tragediene var ikke slutt for familien.
En uke etter bryllupet døde den yngste av Peters døtre. Swanhild, den andre datteren, skulle bli det eneste barnet som overlevde Belle. Selv Peter måtte bøte med livet. Etter 8 måneders ekteskap fikk han en kjøttkvern i hodet og endte opp med kløyvd bakhode og knust nese. Ifølge Gunness hadde kjøttkvernen på uforklarlig vis ramlet ned fra en hylle på kjøkkenet. Og i likhet med den første ektemannen, Mats, var også Peter godt forsikret.
Etter denne hendelsen er det ikke dokumentert noe om Belle Gunness’ liv før den 28. april 1908. Da brant farmen ved LaPorte ned til grunnen. På branntomten fant man senere et kvinnelik uten hode, og liket av tre barn. På det tidspunktet var alle sikre på at den døde kvinnen var Belle Gunness.
Samme måned hadde Asle Helgelien kommet til LaPorte for å forhøre seg om sin bror Anders, som han visste hadde hatt kontakt med en enke der med formål ekteskap. Han fant fort ut at Belle Gunness var den aktuelle enken, men hun avviste ham. Etter brannen gikk han inn på branntomten, og der fant han liket av broren nedgravd på tomten. Liket var partert og lagt i en strisekk. Samme dag fant de også fosterdatteren, Jenny. Hun skulle, ifølge Belle, ha reist til Los Angeles for å studere juss to år tidligere. Etter dette fortsatte gravearbeidene, og de fant til sammen 10 lik nedgravd på eiendommen.
Etter den andre ektemannens død, hadde Belle funnet en ny måte å øke formuen sin på. Hun annonserte etter menn i skandinaviske aviser, og mange menn bet på. Postmannen besøkte henne regelmessig, og hun fikk ett til fire brev nesten hver dag. Siden gikk mange av dem av toget i La Porte med håp om å få et lykkelig liv med enkefru Gunness.
Belle vartet opp med god mat og lot dem få bo hos seg på gården. I brevene sine hadde hun bedt dem om å ta med alle pengene sine. Argumentet hennes var at frierne skulle få kjøpe seg inn i gården slik at de ble likestilte i forholdet. Men slik gikk det ikke. Hun forgiftet ofrene sine før de la seg om kvelden, sto opp om natten, slo dem i hodet med en hammer og begravde dem i hagen.
Dagen før brannen dro Belle inn til byen, oppsøkte advokat og skrev sitt testamente. Hun kjøpte deretter blant annet en kanne parafin som hun tok med seg hjem. Hun lagde en middag, og etter middagen spilte hun og barna spill. En av gårdsguttene hennes, Joe Maxton, var invitert til kveldsmat og vitnet senere om det. Belle skal ha vært en utmerket kokk. Hun var for eksempel veldig kjent for pølsene hun lagde. Det ble sagt at ingen lagde så gode pølser. I ettertid vet man derimot at pølsene ble laget av griser som muligens ble foret med deler fra Belles ofre.
Belle var rundt 180 centimeter på sokkelesten, og veide 110 kilo. Hun ble ofte sett bærende på 50 kilo tunge griser under armene, og hun slaktet dem med kniven som hun alltid bar i beltet.
Hun vandret rundt på gården i store herrefrakker, og brukte lange mannestøvler og svarte skjørt. På det sorte skinnbeltet hun alltid hadde rundt frakken, hang det en tykk lommebok sammen med slaktekniven.
I ettertid har man regnet seg frem til at rundt 40 beilere oppsøkte gården til Belle Gunness. De lar seg imponere av hennes trøndersodd og husmannskost. Men alle, så nær som èn, forsvant kort tid etter at de hadde kommet til gården.
Gården i LaPorte
George Anderson var den eneste beileren som overlevde Belle. Ifølge Chicago Tribune rømte han fra gården barbeint. En natt våknet han på Belles gjesterom av at hun stod over ham mens hun stirret ham inn i øynene og holdt et tent stearinlys i hånda.
– Uttrykket i ansiktet hennes var så fryktelig og morderisk, at jeg hylte. Da løp hun ut av rommet uten å si noe, fortalte han. Han var sikker på at Belle skulle drepe ham, derfor dro han på seg buksa og løp fra gården uten å se seg tilbake.
Men hva skjedde med Belle Gunness selv?
Belle er erklært død av myndighetene, men enkelte hevdet at de hadde sett henne i levende live. Politiet fikk flere hundre henvendelser fra folk som påsto at de hadde sett henne i Los Angeles. Flere av dem påstår at hun nå kaller seg Esther Carlson.
Esther Carlsons første ektemann Charles Hanson døde ni måneder etter at de giftet seg. Myndighetene mente at han var blitt forgiftet, og pågrep Esther. Etterforskningen viste at også en annen mann som bodde i Esthers hus, døde brått. Til alt overmål døde også hennes hennes første ektemanns nære venn August Lindstrøm i 1931, og ble ifølge politiet funnet med så mye arsenikk i kroppen at det kunne tatt livet av 40 personer. Som kjent drepte Belle Gunness flere av sine ofre med gift.
Da Esther Carlson døde av tuberkulose i 1931, var hun tiltalt for å ha forgiftet ektemannen. Hun skal også ha forsynt seg grovt av bankkontoene hans etter at han døde. Blant eiendelene Esther Carlson etterlot seg, fant myndighetene flere bilder av Belle Gunness’ barn. Men siden Esther døde, fant myndighetene aldri ut om hun egentlig var Belle Gunness fra Selbu.
Men det gikk også mange andre historier om Belle Gunness. Ett rykte ville ha det til at Belle overlevde brannen og flyktet nordover til Canada, der hun tilbrakte resten av sitt liv forkledd som mann. Om det var sant, får vi nok aldri vite.
Esther Carlson
(Kilde: Norsk biografisk leksikon, Wikipedia, TV2)