Det er ikke noe nytt at problemer oppstår når minoriteter prøver å endre grunnleggende strukturer i måten majoriteten organiserer samfunn på. Selvsagt har transfolk behov for både aksept og rettigheter som transfolk. Det er når transkvinner fortrenger kvinner gjennom «den sterkestes rett», at konfliktene oppstår. Det farlige er at her åpnes det for at alle som forakter annerledeshet slår seg sammen med alle som forakter kvinner og roper i kor om å lemleste og drepe og utestenge, uansett hvilke kategori kvinner det er snakk om. 

Kvinner og transkvinner hadde ingen problem seg imellom før transaktivisme rullet inn via den delen av homobevegelsen som hadde null bevissthet i forhold til feminisme og kvinnesak. Og når aggresjon får politisk støtte i et samfunn, gjennom at alle som føler seg som offer, får noe å rette raseriet mot, kan det fort komme ut av kontroll. Så lenge offerrollen løftes som prisverdig og deltagelse blir et karrierevalg, vil det ikke hjelpe med mer penger til flere interesseorganisasjoner under samme paraply. Det må finnes løsninger der konsensus i samfunnet er mulig å oppnå, og da kan vi begynne med å gi penger der løsninger kan skapes og ikke der motsetningene økes. Å fortrenge kvinner fra egne rom, fra sport og fra beskyttelse i lovverket, er ikke veien å gå for at homser og transfolk skal få det bedre. Det har alltid vært noen få som har hatt interesse av å splitte interessegrupper gjennom å skape underkategorier og motsetninger. Når en hel regjering fra høyresiden i politikk, samt økonomiske aktører som DnB, seiler under samme flagg som «en liten sårbar gruppe», så må det være lov å stille spørsmål om hva dette handler om når kvinnesakskvinner blir utpekt som en hovedfiende. 

Kanskje Pride må endres for å ta tilbake 27. juni-feiringen mens homofile ennå har plass i paradene. Og kanskje er Pride blitt noe helt annet enn det var. Det var kjønnsroller og forakt for homofil kjærlighet vi sammen skulle bekjempe, ikke kjønn og kvinners rettigheter. Hvorfor frigjøring fra kjønnsroller ikke lenger er en felles kamp for transfolk og kvinner, må transfolk svare på. For oss ser det regressivt ut å tillegge kjønn performative roller, og vi ville gjerne fjernet ideen om kjønnsuttrykk. Men der har Høyre-siden for mye å tape, så nå feirer selv statsministeren fra Høyre Pride med brask og bram, mens Lesbiske feminister har takket for seg. 

Lesbiske Feminister Norge