Oslo, 10.10.22
Om WDI og bakgrunn for vår vurdering av forslaget
Women’s Declaration International er en internasjonal grasrotbevegelse av kvinner som jobber for å ivareta kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter og barns rett til beskyttelse. Bevegelsen er dannet i reaksjon på en internasjonal trend der en biologisk og objektiv definisjon av kjønn erstattes med konseptet “kjønnet identitet” eller “kjønnsidentitet”. Konseptet “kjønnsidentitet” er et pseudovitenskapelig og irrasjonelt konsept som ikke kan defineres uten å ty til sirkelargumenter, som belager seg på kjønnsstereotypiske oppfattelser av kvinner og menn, og som med dette forsterker kjønnsdiskriminerende holdninger som er skadelige for kvinner og jenter. Å erstatte en objektiv definisjon av kjønn med en subjektiv definisjon av kjønn svekker og sletter kvinners rettigheter, som er utformet for å motvirke kjønnsbasert utnyttelse av kvinner og jenter.
Sammenhengen mellom biologisk kjønn og kvinners rettigheter
Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon som kun eksisterer blant seksuelt reproduserende organismer, og karakteriseres av en asymetrisk investering i videreførselen av arvestoff gjennom to typer kjønnsceller, ova og sperm, der ova er karakterisert ved å videreføre de to typene arvestoff som er nødvendig for å opprettholde liv i multicellulære organismer – mitokondrielt DNA og kromosomalt DNA – og hvor sperm er karakterisert ved å videreføre kun én av de to typene arvestoff nødvendig for å opprettholde liv i multicellulære organismer – kromosomalt DNA. Konsekvensen av denne asymmetriske investeringen i videreføringen av arvestoff er at hunkjønnet – definert som den av kjønnene med potensiale til å produsere ova – er den av kjønnene som møter all risiko i forbindelse med reproduksjon. Hos mennesker er den av kjønnene som alene møter denne risikoen kvinner og jenter. For kvinner og jenter inkluderer risikoen sosiale, kulturelle, juridiske og økonomiske faktorer, i tillegg til de allerede betydelige fysiske faktorene forbundet med reproduksjon.
Sex not gender
Kvinners rettigheter er utformet for å forhindre at biologisk kjønn blir en kilde til at kvinner og jenter unntas de universelle menneskerettighetene, og dermed utsettes for diskriminering på grunn av kjønn. Spesielt er kvinners rettigheter utformet med sikte på å eliminere skadelige kulturelle og sosiale praksiser som normaliserer kjønnsdiskriminering mot kvinner og jenter, ikke minst gjennom det som kalles sosialt kjønn – eller gender. Gender er i kvinnekommisjonens generelle anbefaling nr 28, paragraf 5, definert som sosiale konstruksjoner bestående av kjønnssterotypi[1][2], i motsetning til biologisk kjønn, som referer til de objektive realitetene av kjønn som skiller kvinner fra menn.
WDI Norge er den norske avdelingen av en internasjonal grasrotbevegelse av kvinner som mener at inklusjonen av konseptet “kjønnede identiteter” i lovverk og retningslinjer i praksis setter et likhetstegn mellom kjønn og kjønnsstereotypi, og at dette i realiteten sletter kvinners rettigheter.
Sammenblandingen av seksuell orientering og kjønnsidentitet svekker kvinners rettigheter
I WDIs kvinneerklæring skriver vi:
Forvirringen mellom biologisk kjønn og sosialt kjønn har bidratt til en økende aksept for ideen om medfødte “kjønnsidentiteter”, og har ført til promotering av at slike “identiteter” har en rett til beskyttelse, noe som har ført til en svekkelse av fremskrittene kvinner har jobbet gjennom flere tiår med å oppnå. Kvinners rettigheter, som er oppnådd på grunnlag av kjønn, undergraves nå av at begreper som ‘kjønnsidentitet’ og ‘seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter (SOGIES)’ integreres inn i internasjonale dokumenter.
Rettigheter forbundet med seksuelle legninger er nødvendige for å eliminere diskriminering av dem som er seksuelt tiltrukket av personer av samme kjønn. Rettigheter knyttet til seksuell legning er kompatible med kvinners kjønnsbaserte rettigheter, og er nødvendige for at lesbiske, som har en seksuelle orientering mot andre kvinner, fullt ut kan utøve sine kjønnsbaserte rettigheter.
Men begrepet ‘kjønnsidentitet’ gjør sosialt konstruerte stereotyper, som organiserer og opprettholder kvinners ulikhet, om til essensielle og medfødte forhold, noe som undergraver kvinners kjønnsbaserte rettigheter.
Forslaget om forbud mot konverteringsterapi inneholder akkurat den formen for forvirrende sammenblanding av seksuell orientering, konseptet “kjønnede identiteter” og kjønn som kvinner i Norge og i resten av verden reagerer på og som har ført til opprettelsen av WDI.
Om man ikke kan skille mellom kjønn og kjønnsidentitet kan man ikke snakke om seksuelle orienteringer på måter som gir mening
Vi motsetter oss forslaget, fordi om man ikke kan skille mellom kjønn og konseptet “kjønnede identiteter” kan man heller ikke snakke om seksuelle orienteringer eller konverteringsterapi på måter som gir mening. Forslaget mangler dermed også de mest fundamentale betingelsene som er nødvendige for at forbudet mot konverteringsterapi skal gi mening.
Vi gjentar dessuten den samme kritikken vi ga til den forrige regjeringens forslag om forbud – forslaget åpner for at de eldste og mest omfattende formene for konverteringsterapi ikke bare fremdeles vil være lovlige under forbudet, men tilsynelatende også påbudt.
Sammenhenger mellom konverteringsterapi og såkalt “kjønnsbekreftende behandling”
For eksempel har og er kjemisk kastrering én av metodene brukt for å “kurere” homoseksualitet. Alan Turing er et kjent eksempel på en homoseksuell mann som ble utsatt for slik medisinsk konverteringsterapi. Kjemikaliet som blir brukt til kjemisk kastrering av homoseksuelle er det samme som blir brukt som pubertetsblokkere i forbindelse med behandling av mindreårige som oppsøker hjelp for kjønnsinkongruens, og rapporter viser at majoriteten av tenåringsjenter som oppsøker slik behandling uttrykker en ikke-heteroseksuell orientering før de uttrykker ideer om å ha en “ikke-kvinnelig” “kjønnet identitet”.
Studier har vist at det å gjennomgå puberteten løser inkongruens i 80%-90% av tilfellene hos mindreårige[3]. Studier viser også en høy forekomst av likekjønnstiltrekning blant de som behandles for kjønnsdysfori/GID/kjønnsinkongruens.[4] Blant det økende antallet som angrer eller avbryter såkalt kjønnsbekreftende behandling, viser et studie av denne gruppen at majoriteten av kvinnene som oppsøkte behandling var likekjønnstiltrukket før det ble igangsatt behandling[5], internalisert homofobi var oppgitt som motivasjon for å oppsøke behandling i nesten ¼ av tilfellene[6].
Studier viser også at det å frarøve barn en naturlig pubertet ved bruk av kjemisk kastrering, låser nærmere 100% av barna fast i følelsen av kjønnsinkongruens, og fører til at bruk av ytterligere irreversible, steriliserende resultater gjennom bruk av kjønnskontrære hormoner og kirurgiske inngrep. Disse studiene er nå grunnen til at misledende beskrivelser av hensikten med bruken av pubertetsblokkere/kjemisk kastrering ikke lenger godkjennes i f.eks UK. Denne beskrivelsen av hensikten formuleres som å skulle være at barna får en “pauseknapp” som gir “pusterom” og tid til å reflektere over kjønnsidentitet. I Norge er det derimot fortsatt vanlig å fremstille kjemisk kastrering av mindreårige, hvor studier dessuten viser at majoriteten av den aktuelle demografien opplever likekjønnstiltrekning, som om dette er å gi barna et slikt ikke-eksisterende pusterom.
Når demografien som er aktuell i forbindelse med utredning og igangsetting av “kjønnsbekreftende behandling” består av en betydelig andel som rapporterer å være likekjønnstiltrukket, og i lys av rollen de medisinske inngrepene har spilt og fremdeles spiller i forbindelse med “behandling” av homoseksualitet, burde et lovforslag som tar sikte på å forby konverteringsterapi selvfølgelig inkludere et kritisk blikk på såkalt “kjønnsbekreftende behandling”. Det gjør ikke dette forslaget – tvert i mot.
Sammenhenger mellom FGM og såkalt “kjønnsbekreftende behandling”
Departementet henviser til europaparlaments resolusjon av 16. september 2021, hvor parlamentet har inkludert konverteringsterapi i listen over anbefalte tiltak for å forebygge mot “gender-based violence”. Den fulle serningen i resolusjonen inkluderer derimot følgende: “strongly encouraged Member States to adopt laws and policies banning conversion therapy, female and intersex genital mutilations and forced sterilisation practices”[7]. Female genital mutilations er videre definert av parlamentets resolusjon om avskaffelse FGM som “all procedures that involve partial or total removal of the external female genitalia” (…) “and that intentionally alter or cause injury to the female genital organs for non-medical purposes”[8].
Vi ser ingen grunn til at medisinske eksperimenter som utføres på kvinner i forbindelse med såkalt “kjønnsbekreftende behandling” skulle vært ekskludert fra målsetningene om å avskaffe FGM. Det er fysisk umulig å bytte kjønn eller å lage nye, fungerende organer av noen slag, minst av alt gjennom å ødelegge friske organer, og minst av alt gjennom å ødelegge friske kjønnsorgan. Slike inngrep faller også under kategorien “ikke-medisinske formål”, da “medisinske formål” forutsetter at formålet med inngrepet er å lindre en sykdom eller en lidelse, noe formålet med behandling av kjønnsinkongruens beviselig ikke er, siden diagnosen pr ICD-11 ikke er klassifisert som en sykdom eller en lidelse, men som en normal, klinisk tilstand. At regjeringen foreslår å anvende én halvdel av en setning i en resolusjon, mens både resolusjonen overordnede mål og resten av setningen ignoreres – dvs, det som omhandler å avskaffe kjønnsbasert vold mot kvinner – er å ignorere kvinners og jenters behov, og er diskriminering mot kvinner og jenter.
Resolusjonen påpeker dessuten i artikkel
5 at bekjempelsen av FGM må sees i en helhetlig sammenheng med andre skadelige praksiser og i sammenheng med kjønnsbasert vold mot kvinner og jenter: “in particular, linking FGM to other harmful practices such as” (…) “breast ironing“.
Vi ser ingen grunn til at praksisen rundt “binders”, som anbefales til jenter og kvinner under påskudd om å være såkalt “kjønnsbekreftende behandling”, skal ekskluderes fra tolkningen av denne resolusjonen. Binders påfører kvinner og jenter irreversible skader på brystvev, men det å forhindre at jenter utsettes for disse skadene vil lett kunne rammes av straffeforbudets inklusjon av konseptet “kjønnsidentitet” og kjønnsuttrykk.
At kvinner og jenter kun blir utsatt for utilgivelig skadelige praksiser, som FGM og forflating av bryster er, i “andre” kulturer – men visstnok ikke i vår egen vestlige kultur – er naivt, og har dessuten undertoner av et kolonistisk og rasistisk verdenssyn der skadelige vestlige praksiser unnskyldes uten grunn. WDI Norge mener medisinske inngrep for ‘kjønnskorrigering’ gjennom bruk av medikamenter og kirurgi er skadelige praksiser, slik dette er definert i Del V av Felleserklæring nummer 31 av Komiteen for eliminering av diskriminering av kvinner og i Generell kommentar nummer 18 fra Komiteen for barnets rettigheter ved skadelige praksiser.
Lovforslagets sammenblanding av seksuell orientering og kjønnsidentitet, kombinert med at forslaget totalt ignorerer kvinners og jenters behov og rettigheter – spesielt lesbiske – er kjønnsdiskriminerende og beskytter medisinsk konverteringsterapi, og må derfor avvises
Vi mener at forvirringen rundt definisjonene av kjønn og kjønnsidentitet, og den forvirrende sammenblandingen av seksuelle orienteringer og kjønnsidentitet lager selvmotsigende juridiske og etiske floker, som spesielt rammer kvinner og jenter, og særlig lesbiske. Vi mener at “kjønnsbekreftende behandling” og normaliseringen av den dypt homofobiske og kvinnefiendtlige påstanden om at menn kan være lesbiske kvinner, til tross for at menn er hankjønn og at det ikke er mulig å bytte kjønn, er en form for seksuell trakassering mot kvinner og jenter, som også i praksis utgjør en form for konverteringsterapi. Vi påpeker også som nevnt at “kjønnsbekreftende behandling” er verdens eldste form for konverteringsterapi, og fortsatt praktiseres i land der homoseksualitet er forbudt, som i Iran. Mest av alt vil vi påpeke at retningslinjer og lovendringer forbundet med konseptet “kjønnsidentitet” har gjennomgående ignorert kvinners og jenters eksisterende rettigheter og særskilte behov som kjønnsklasse, og at dette i seg selv innebærer diskriminering mot kvinner og jenter.
Christina Ellingsen på vegne av WDI Norge
whrc.no
womensdeclaration.com
[1] “Although the Convention only refers to sex-based discrimination, interpreting article
1 together with articles 2 (f) and 5 (a) indicates that the Convention covers gender-based
discrimination against women. The term “sex” here refers to biological differences between
men and women. The term “gender” refers to socially constructed identities, attributes and roles for women and men and society’s social and cultural meaning for these biological differences resulting in hierarchical relationships between women and men and in the distribution of power and rights favouring men and disadvantaging women. This social
positioning of women and men is affected by political, economic, cultural, social, religious,
ideological and environmental factors and can be changed by culture, society and
community. The application of the Convention to gender-based discrimination is made
clear by the definition of discrimination contained in article 1. ” General recommendation No. 28 on the core obligations of States parties under article 2 of the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (2010)
[2] “For the purposes of the present Convention, the term “discrimination against women” shall mean any distinction, exclusion or restriction made on the basis of sex which has the effect or purpose of impairing or nullifying the recognition, enjoyment or exercise by women, irrespective of their marital status, on a basis of equality of men and women, of human rights and fundamental freedoms in the political, economic, social, cultural, civil or any other field.” Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (1979)
[3] “Of the 139 participants, 17 (12.2%) were classified as persisters and the remaining 122 (87.8%) were classified as desisters.” A Follow-Up Study of Boys With Gender Identity Disorder (2021)
[4] “Boys clinic-referred for gender identity concerns in childhood had a high rate of desistance and a high rate of a biphilic/androphilic sexual orientation.” A Follow-Up Study of Boys With Gender Identity Disorder (2021)
[5] “Prior to transitioning, natal females were more likely to report an exclusively homosexual sexual orientation and natal males were more likely to report an exclusively heterosexual sexual orientation.” Individuals Treated for Gender Dysphoria with Medical and/or Surgical Transition Who Subsequently Detransitioned: A Survey of 100 Detransitioners (2021)
[6] “Homophobia or difficulty accepting themselves as lesbian, gay, or bisexual was expressed by 23.0% as a reason for transition and subsequent detransition.” Individuals Treated for Gender Dysphoria with Medical and/or Surgical Transition Who Subsequently Detransitioned: A Survey of 100 Detransitioners (2021)
[7] “28. Calls on the Member States and the Commission within their work to combat gender-based violence to ensure that all legislative and non-legislative initiatives aim to eradicate all forms of gender-based violence, specifically including women in all their diversity and violence against LGBTIQ+ persons on the grounds of gender identity, gender expression and sex characteristics; recalls that Parliament has previously strongly encouraged Member States to adopt laws and policies banning conversion therapy, female and intersex genital mutilations and forced sterilisation practices;” European Parliament resolution of 16 September 2021 with recommendations to the Commission on identifying gender-based violence as a new area of crime listed in Article 83(1) TFEU (2021/2035(INL))
[8] “FGM comprises all procedures that involve partial or total removal of the external female genitalia, such as clitoridectomy, excision, infibulation and other harmful procedures, and that intentionally alter or cause injury to the female genital organs for non-medical purposes, producing physical, sexual, and psychological health complications that can lead to death;” European Parliament resolution of 12 February 2020 on an EU strategy to put an end to female genital mutilation around the world