Transbevegelsen og kvinnebevegelsen har få, om noen, likheter. Mens transbevegelsen prøver å diktere hva kvinner er, så vil kvinner bestemme dette selv.

Hvorfor bøyer vi ikke bare av for kravene fra transbevegelsen?

Slik kan man lese innlegget til Astrid L’estrange i Bergens Tidende (BT) 26. mars. Hun ser ut til å tro at drag queens og LHBT har noe med kvinnekamp å gjøre. Hun tror også “kjønnsidentitet” er et anerkjent medisinsk konsept. Og hun ber WHRC Norge flytte fokus fra kvinner og jenter over på noen annet. Svaret fra oss er nei. Her forklarer vi hvorfor.

Drag queens har like lite å tilby kvinnekamp som det blackface kan tilby antirasisme.

LHBTQ+ – bevegelsen har vært inkompatibel med kvinners rettigheter lenge. Siden skeive organisasjoner benekter biologiske realiteter, og biologiske realiteter er nødvendig for å respektere homoseksualitet, er skeive organisasjoner også inkompatible med lesbiske og homofiles rettigheter.

Men skeive organisasjoner er spesielt inkompatible med kvinners rettigheter fordi de jobber for å legalisere forbudte praksiser som belager seg på å utnytte kvinnekroppen – ved å legalisere surrogati og hallikvirksomhet. Arbeid for å legalisere utnyttelse av kvinnekroppen er ikke kompatibelt med kvinners rettigheter.

Skeive organisasjoner jobber også for å gi seksualisert vold diskrimineringsvern, og sender ved enhver anledning sine forslag om dette. Arbeid for å gi seksualisert vold diskrimineringsvern er ikke kompatibelt med kvinner og jenters rettigheter.

Videre har skeive organisasjoner fått innpass i utforming av undervisningsmateriellet som brukes i grunnskolen. Dette materiellet er anti-vitenskapelig, benekter biologiske realiteter og normaliserer grenseoverskridende og utnyttende seksuelle praksiser. Jenter og kvinner er i større og økende grad gjenstand for grenseoverskridende og utnyttende seksuelle praksiser, spesielt som følge av en pornokultur som er så brutal at pornoindustrien selv ikke klarer å skille mellom videoer av reelle voldtekter og det vi liksom skal tolke som “vanlig” porno. En aktivisme i skolen som jobber for å normalisere slik praksis er ikke kompatibel med kvinners rettigheter.

Undervisningsopplegget som skeive organisasjoner leverer skoler, inkluderer øvelser som i praksis er ren diskriminering mot kvinner og jenter. Eksempler på dette er Osloskolens undervisningsopplegg for lærere, som inkluderer aktivisme – og hvor studenter som tar til motmæle risikerer å stryke i oppgaven. Aktivismen går ut på at elevene skal sette unisex klistremerker på alle kjønnssegregerte toaletter, garderober og omkledningsrom. Kvinner og jenter har rett til å sette grenser for hvem som får se dem i intime situasjoner. Denne aktivismen er grenseoverskridende og utpressende, og er ikke kompatibelt med kvinners rettigheter.

L’estrange påstår at kjønnsidentitet er et anerkjent medisinsk konsept. Kjønnsidentitet er et begrep som har vært brukt i medisin for å forklare de medisinske anerkjente tilstandene transseksualisme, kjønnsidentitetsforstyrrelse og kjønnsdysfori. Det som har vært gjenstand for behandling i disse tilstandene er det medisin og legeyrket alltid har fokusert på: lindring av ubehag og lidelse.

Kjønnsidentitet har kun hatt annerkjennelse som et ledd i å kunne behandle en lidelse – kjønnsidentitet har ingen medisinsk annerkjennelse eller funksjon utover det, og er ikke anerkjent som en naturlig eller universal del av mennesket. At det nå forlanges at leger ikke lenger skal utføre sin egentlige funksjon – å lindre lidelser – men i stedet jobbe for at pasienter skal oppnå et mystisk “samsvar mellom kropp og identitet”, er dypt kontroversielt og er et radikalt skift i hvordan medisinske inngrep legitimeres. 

Alle inngrep er i praksis å skade en kropp. Den etiske legitimeringen for at leger allikevel kan skade kropper, handler om at det å ikke skade kroppen i visse tilfeller – spesifikt der det er lidelser og sykdommer – fører til større skader. Men for “transhelse” har man nå fjernet kriteriet for at det skal foreligge lidelser – og det etiske regnestykket blir da radikalt annerledes – leger skal nå utføre de mest omfattende, steriliserende, eksperimentelle og irreversible inngrepene – på helt friske kropper – ikke for å lindre lidelser, men for å oppnå “samsvar mellom kropp og identitet”. Dette er slik vi og mange med oss ser det, svindel som legger opp til en av de værste medisinske skandalene i moderne tid.

Kvinners rettigheter staves ut av ord. Om man fjerner disse ordene, fjerner man bokstavelig talt kvinners rettigheter. Hvordan skal utnyttelsen og diskrimineringen mot kvinner og jenter motvirkes om bare det å snakke om det faktum at kvinner er hunkjønn, fører til anklager om diskriminering? En aktivisme som retter seg mot å fjerne ordene som staver ut kvinners rettigheter, går selvfølgelig på bekostning av kvinners rettigheter, og er ikke kompatibel med kvinners rettigheter.

Så svaret til Astrid L`estrange er; nei. Vi kommer aldri til å skifte fokus vekk fra kvinner og jenter, for å støtte aktivisme som er inkompatibel med kvinner og jenters behov og rettigheter.

Les også: Det skeive samfunnet er bare skeivt. Det fins ikke mangfoldig.

                  Historieløs kjønnsforskning

                  Det er noe annet vi må spørre om nå

                  Transaktivisme er uregulert kvinneforakt