Om transaktvismens hjernevask i norske skoler.

I flere tiår har humanetikere hatt en rett til ta sine barn ut av kristendomsundervisningen i grunnskolen. Men gjelder samme  retten for kristne eller andre som ikke tror på den skeive kjønnsforståelsen.?

Ingelinn Lossius-Skeie er første vara til Stortinget for PDK i Agder. Tirsdag 9. Mars 2021 kom sønnen på 9 år hjem fra skolen og fortalte hvordan han hadde hatt det på skolen. Hun delte det sønnen hadde vært utsatt for på Facebook, og har aldri fått så mange reaksjoner på et Facebook-innlegg noen gang:

Sønnen min kom hjem fra skolen i dag og hadde sittet i sirkel: «Det var helt forferdelig! De sa at det ikke fantes bare hun og han, men hen oog at gutter og jenter; det er bare utseende!» «Det er bare løgn», svarte jeg og han var enig.

10. mars skrev Ingelinn og ektemannen en epost til skolen der de formidler hva sønnen hadde sagt. De  minnet om at vi i norsk lovgivning ikke har mer enn to kjønn, sa de ikke ønsker at barna skal lære transaktivistisk pseudovitenskap i skolen og at de håpet å få ta opp saken på foreldremøtet. Rektor svarte at dette er en del av den nye læreplanen – det tverrfaglige faget «Folkehelse og livsmestring».                   

De ble nektet å ta opp temaet på foreldremøtet. 

Ekteparet søkte da skolen formelt om fritak fra undervisning i transaktivistisk pseudovitenskap, og særskilt det at læreren selv tok initiativ til å undervise om «hen» og «født i feil kropp». Disse begrepene  hører ikke hjemme i undervisningen for grunnskolen, og særlig ikke i barneskolen. De kan heller ikke se at «hen» og «født i feil kropp» er nevnt i kunnskapsmålene for skolen. Begrepene er ikke vitenskapelige og er dessuten egnet til å skape forvirring hos barn. Søknaden ble avslått av skolen, så foreldrene sendte en klage til Statsforvalteren.

Foreldrene skrev på Facebook:                                                                                                                                      Våre barn skal ikke undervises i «hen». Oppdatering: Min mann og jeg holdt alle tre barn hjemme fra barneskolen og har kalt inn til møte.

Ekteparet tok barna ut av skolen, hadde hjemmeskole, og fikk de flyttet over i en privatskole. I mellomtiden ble saken mye omtalt i mediene. Et av mediene var programmet Ukeslutt i NRK, der Ingelinn var i debatt med Esben Esther Pirelli Benestad som der uttalte at: «Noen av oss har kropper som trenger å justeres for at de skal bli gode å bo i.» 

Det at man ikke føler seg velkommen og pålegges skam av kulturer er noe som dreper ganske mange hevdet Benestad som og ga uttrykk for at han mente “man burde anmelde damen for diskriminering i beste sendetid” og at Lossius-Skeie “sier mye fryktelig uspiselig og ganske diskriminerende”. 

Lossius-Skeie mener Benestad sin trussel om anmeldelse avslører de totalitære sidene ved LHBT- aktivisme. I Ukeslutt advarte også Lossius-Skeie foreldre mot Ung.no, som Bufdir (barne-ungdoms-og familiedirektoratet) står ansvarlig for. Gjennom Ung.no oppfordrer Bufdir ungdom til å oppsøke behandling utenfor spesialhelsetjeneesten. De forteller sårbare ungdommer om private praksiser der kirurger  kan utføre masektomier (fjerning av bryster) utenfor spesialhelsetjenesten og de forteller barn at det er diskriminering om læreren sier at det ikke finnes tre kjønn. I et eksempel fortalte Ung.no at det å tro at det bare finnes to kjønn kan sammenlignes med at jorda er flat. Dette er beviselig feil. 

Hvert år fødes 10-15 personer i Norge der kjønnet er uklart ved observasjon. Disse kalles interkjønn.  Barna ønsker oftest en rask avklaring om de er gutt eller jente, og de ønsker absolutt ikke å snakke om dette i klassen, og vil i hvert fall ikke kalles for «hen». 

Alle som kaller seg selv for «trans», som Pirelli Benestad, er født som tydelig gutt eller jente, og det er ikke riktig av læreren å si at de er «født i feil kropp», og at «gutt og jente er bare utseende». 

Men det er svært vanlig at menn som hevder å være kvinner også lyver om å “være interkjønn”. Dette fenomenet har vært gjenstand for flere studier. Her bruker de ofte interkjønn-tilstander som et slags biologisk alibi, for å påstå at det eksisterer mer enn to kjønn hos mennesker. 

Foreninger som FRI og transaktivister som Benestad innleder ofte temaet “tredje kjønn” med å snakke om interkjønn, selv om Bufdir i fjor lanserte en rapport om interkjønn i Norge, hvor det ikke bare kom tydelig frem at personer med interkjønn-tilstander som IKKE identifiserer seg ønsker en tredje kjønnskategori, men at den største kilden til stigmaet mennesker med interkjønn-tilstander opplever, er frykten for at andre skal anse dem som å ikke være kvinne eller mann, men en slags mellomting. Pirelli-Benestad og Foreningen Fri promoterer altså en stigmatiserende myte om interkjønn-tilstander til tross for at dette er skadelig for de menneskene de gjelder.

Hva er begrunnelsen for at Pirelli Benestad, som ikke representerer gruppen interkjønn, og heller ikke er representativ for det store flertallet av gutter og jenter som er fornøyd med sin egen kropp, underviser om kjønn på NRK og i andre fora? Han uttaler seg som ekspert i Det Store Norske leksikon om «tokjønnsmodellen», i bedrifter, på Ung.no, på radioandakten og han underviser lærere. Undervisningen han formidler er ikke basert i vitenskap, men i transaktivistisk pseudovitenskap.

Den 25. mai fikk ekteparet svar fra stattholderen. Statsforvalter i Agder Svein A. Yttedal avslo deres søknad om fritak for undervisning i transaktivistisk pseudovitenskap.  Stattholderen kalte Lossius-Skeie sitt syn for et «livssyn». Ekteparet mener at «vitenskapelige funderte realiteter» er en mer treffende karakteristikk, siden dette «livssynet» stemmer overens med biologien, genetikken og er den forståelsen som sekulære, kristne, hinduer, buddhister, muslimer og ikke troende har hatt i flere tusen år. 

I artikkelen Vi må rydde opp i språket rundt kjønn skriver Margrethe Voll Storaas: “Den binære måten å beskrive kjønn på er i stedet en så direkte og nøyaktig gjengivelse av observert virkelighet som vi kommer i vitenskapelig språk.

Dette betyr selvsagt ikke at faktiske sosiale konstruksjoner som kjønnsidealer og kjønnsroller – som har tatt utgangspunkt i kjønnene – ikke finnes, eller at disse ikke kan endres på. Feminisme kom jo til ene og alene med det mål for øyet. Det betyr bare at selve reproduksjonssystemet som ordet «kjønn» eksisterer på grunn av, og forstås av flertallet som, er gitt fra naturens side og er ikke en flytende realitet. Å eventuelt endre språket slik at vi får et flytende begrep på en strengt todelt realitet, er en unøyaktig begrepsutvikling. Det er vanskelig å se hva et upresist språk på tema skal være godt for når kjønn er viktig for absolutt alle å forstå – alle er jo født med et. Enda viktigere er at en slik endring av språk ikke respekterer språkets kulturverdier”.

Les også Dekonstruksjon av mann og kvinne forfattet av Kristian Gundersen, professor i Biologi ved Universitet i Oslo som blant annet skriver: “Strategien til transaktivistene er ganske transparent fordi de har utarbeidet en internasjonal metodebok med særlig fokus på kampen om kjønnsidentitet hos mindreårige. Et av rådene er å arbeide bak kulissene og unngå «overdreven publisitet og pressedekning».Selv om dette også knyttes til bekymringer for hets, fremgår det at det er deres strategi å vinne frem uten offentlig dialog. I England mener de at «dialogen om foreslåtte endringer har vært overveldende negativ». I Irland har man hatt mer suksess med lobbyvirksomhet enn med åpen debatt. For Norge fremheves suksessen med å knytte sterke bånd til ungdomspartiene bak kulissene. Håndboken advarer også mot å inngå kompromisser med storsamfunnet fordi det kan forsinke det endelige målet”.

Man har krav på fritak fra undervisning hvis noe oppleves som støtende eller krenkende. Statsforvalteren definerte ikke det å sitte i klasserommet og høre læreren undervise om «hen» og «født i feil kropp» som en «aktivitet», og dermed var det ikke definert som «støtende» eller «krenkende». Sønnens opplevelse av å bli krenket hadde altså mindre betydning for statsforvalteren.

Ingelinn Lossius Skeie poengterer at «hjernevask» kan oppleves støtende for 9-10 åringer, selv om ikke aktivitet er involvert. I undervisningsopplegget «Link til Livet» er det i siste kapittel av boka et stort kapittel om «seksuelt mangfold», som foreningen FRI og Rosa Kompetanse står for. Dette kapittelet er egnet til å så tvil om eget kjønn. Elever i 2. til 4. klasse må svare på spørsmål som: «Er alle mennesker jente eller gutt?». «Hvordan kan man skape et klasserom der alle får lov til å være det de har lyst til å være?» Det er vanlig at lærere konkluderer til sist, og dette er vanskelig for lærere som lar fakta tale for seg selv, og tror på vitenskapelig biologi.

Lærere som er personlig engasjert i skeiv kjønnsforståels kan lett ta seg til rette, gå ut over tematikken og fortelle elevene ting de ikke har behov for å lære.

LHBTIQ skal ikke få definere hva som læres i skole og barnehager 

I Rosa Kompetanse lærer elevene om «heteronormativitet» og at heterofile presser våre heterofile tanker på andre, og at heterofile påfører andre minoritetsstress, Men ekteparet påpeker at: «Som heterofile reagerer vi nå på fylkesmannens avslag med majoritetsstress. De opplever dette som «transnormativitet» i skolen.» Når ekteparet bruker ordene «biologi», «vitenskap» og «sannhet» i sin søknad, så bruker ikke Statsforvalteren de samme ordene i sitt svar. 

Ekteparet forstår at statsforvalteren har den samme subjektive og ikke vitenskapelige kjønnsforståelsen, som man finner hos transpersoner som Pirelli Benestad. 

Hvorfor tok dere barna ut av skolen?

Vi opplevde å ha to valg: Vi kunne enten akseptere forholdene og tillate lærerne å fortelle barn løgn, eller de kunne protestere mot undervisningen som ikke holder mål i forhold til biologi og vitenskap. Ekteparet valgte det siste, fordi de vil stå opp for realieteter, og samtidig være forbilder for sine barn. Hvis det blir uenighet om realiteter, kan realiteter som jo tross alt er basert i vitenskap til slutt bli forbudt å uttrykke. 

Ingelinn Lossius-Skeie er redd for konsekvensene av å forkaste et objektivt vitenskapssyn. Skal skolen være en arena for objektiv faktakunnskap eller en arena for det subjektive føleri? Tenk hvis diagnoser skulle bli stilt på subjektivt grunnlag? For eksempel hvis noen sier de har en sykdom, må legen stille diagnosen, uavhengig av objektive kriterier. For det er jo dette man holder på med, med radikal kjønnsteori. «Professor» Pirelli Benestad sier at «kjønnet sitter i hodet, og ikke mellom bena».

Barn skal ikke assimileres til denne typen uvitenskaplig transideologi, med de konsekvenser dette får på psyken, og de irreversible konsekvenser dette får på kroppen, der transpersonen blir sterilisert. Transideologien har alvorlige kortsiktige og langsiktige konsekvenser på det norske folk, med krenkelse av realiteter og vitenskapen, av religionsfriheten og ytringsfriheten. Transideologien medfører et ytterst smalt toleransevindu for meningsmangfold.