Når kjønnsidentitet skal legges til grunn i alle sammenhenger, og mantraet “transkvinner er kvinner” går fra å være en teorietisk øvelse i godhetsposering til å settes ut i praksis, får dette mange konsekvenser for kvinner og jenter.
To områder hvor konsekvensene blir tydeligst, er i kvinneidrett og i forbindelse med lovene som gjelder mellom mor og barn. Idrett og fødsler handler tross alt om kropp, ikke om identitet.
Kjønnsbaserte rettigheter og de aller fleste sammenhenger der kjønn er relevant, handler om biologisk kjønn. Som følge av loven om endring av juridisk kjønn, som har reklassifisert kjønn til å omhandle kjønnsidentitet, må vi forvente at konfliktene som følge av at kjønnsidentiet skal legges til grunn i alle sammenhenger vil bli et gjenvendende tema.
La oss se på hva som skjer når kvinner og menn presenterer transaktivistiske talspersoner med de kroppslige realitetene av kjønn.
Ingrid Marie Egner (fysiolog og proffbokser) forklarer på dax18 at det er urettferdig å la hankjønn konkurrere i kvinneklassen.
I vinter skrev Frode Saugestad en kronikk med en tydelig beskjed – Menn i kvinneidrett er juks. Saugestad, som er barne- og ungdomstrener, og fysiolog og proffbokser Ingrid Marie Enger, møtte talsperson for Norges Idrettsforbund, Håvard B. Øvregård, til debatt.
Argumentene til Saugestad og Enger var enkle: hankjønn som gjennomgår en mannlig pubertet har betydelige fysiske fordeler, og burde ikke kunne delta i kvinneklassen i idrett fordi dette skaper urettferdige vilkår for kvinner og jenter.
Saugestad argumenterer for at testosteronet er av betydning for gutters utvikling og at det er urettferdig om menn som identifiserer seg som kvinner skal delta i kvinneidrett. Enger trekker frem forskning som viser at hankjønn har mer enn 10% større ytelsesevne sammenlignet med hunkjønn, selv etter flere år med testosteronblokkerende behandlinger. Når det som skiller nederlag og seier i eliteidrett er fraksjoner av prosentandeler av ytelsesevne, mener Enger at det er helt håpløst for kvinner å måtte konkurrere mot hankjønn, uavhengig av hvilken kjønnsidentitet de måtte ha.
Seniorrådgiver i Norges Idrettsforbund Øvregård, svarer med å så tvil om at det i det hele tatt eksisterer noe som kan klassifiseres som to biologiske kjønn, før han går videre med anklager om transfobi.
Dette er emosjonell utpressing.
Det vi ser i denne debatten er eksempler på emosjonell utpressing. Taktikken brukes i dette eksempelet av en seniorrådgiver i Norges Idrettsforbund, Håvard B Øvregård, og fører til et destruktivt forhold til meningsmotstandere i debatten.
I Når offeret er sosiopat stilte vi spørsmålet: Hva er det som gjør at alt fra redaksjonene i NRK, Aftenposten, Dagbladet, VG og 90 prosent av pressekorpset går på tå hev for en kvinneundertrykkende aktivisme? Premisset for ikke å bli regnet som transfob er altså at kvinner (og menn) skal validere menn som identifiserer seg som kvinner – som kvinner.
Alle former for aktivisme etablerer et forhold med samfunnet. Vi mistenker at det forholdet transaktivisme har etablert med samfunnet, er et kontrollerende forhold, som resultat av at den logiske svikten i transpolitikkens mantra «transkvinner ER kvinner», som gir fritt spillerom for alle slags absurditeter.
Det som vokser sterkest frem i systemer der logikk og legitim kritikk blir forbudt, er det som er mest brutalt eller intolerant. Den med mest kapasitet for intoleranse er sosiopaten. Når logikk blir erstattet med ulogiske mantraer, og sosiopati ikke lenger kan få motstand, får man nødvendigvis en politikk som er utformet av sosiopater og intoleranse – og vi får en undertrykkende politikk. Dermed er vår teori at den politikken som føres av foreninger som Fri, og forholdene slike foreninger etablerer med samfunnet, er destruktive.
Hankjønn i kvinneidrett er juks.
Saugestad argumenterer for at testosteronet er av betydning for gutters utvikling og at det er urettferdig om menn som identifiserer seg som kvinner skal delta i kvinneidrett.
Håvard B. Øvregård fra Norges Idrettsforbund svarer på Frode Saugestads argumenter med å anklage han for å trakassere transkvinner. Dette er et eksempel på emosjonell utpressing.
Øvregård og NIF skal gi seerene inntrykk av at de er gode og inkluderende. Som om de som ønsker å i vareta kvinners rett til like vilkår i idrett, slik som Saugestad og Enger, er ekskluderende. Hvorfor transkvinner ikke kan oppleve idrettsglede sammen med hankjønn vites ikke og programlederen spurte heller ikke Øvregård om det.
Utdrag fra #dax18 debatten på Nrk der Saugstad blant annet sier at “Nå må vi sette følelsene til side (…) Det er første gang vi har observert en mann si dette til en mann i en debatt på NRK.
På tampen av debatten sier programlederen i dax18: “Dette er jo en sårbar gruppe, hva vil du si til dem?”. Hva NIF ved Øvregård svarer kan man se selv i opptaket nederst i denne artikkelen.
Forslag om å erstatte mor med fødeforeldrer i lovverket.
Konflitkene som skapes av å legge kjønnsidentitet til grunn i ALLE sammenhenger er tydelig i idrett, men også i barneloven.
Barneloven skal oppdateres og en ny utredning er nylig overlevert til barne- og familieministeren.I tillegg til å oppdatere loven, har et utvalg fått i oppdrag å se på språkdrakten.
I utredningen har utvalget vurdert det dithen at terminologien på de mest kjønnsspesifikke ordene vi har bør gjøres kjønnsnøytrale, og foreslår at loven ikke lenger gjør bruk av ordene «mor», «far» og «medmor» og heller ikke bruker ordene «kvinne» og «mann».
Det vekker kraftige reaksjoner. En av de som reagerte er Jenny Klinge fra Senterpartiet. Hun skrev artikkelen Menn med penis kan ikke føde barn og møtte deretter Foreningen Fri til debatt på dax18.
Klinge påpeker det åpenbare på NRK-nyhetene, og betegner det som galskap at vi i norsk lovgivning skal late som noe annet. Istedenfor å argumentere vrir leder for Foreningen Fri, Inge Alexander Gjestvang på Klinges utsagn og referer til bruken av ordet galskap som en beskrivelse Klinge skal ha brukt om transseksuelle. Klinge gjorde ikke det. Men Gjestvang klarer ikke å imøtegå Klinges argumentasjon – og tar kvinnen isteden.
I debatten på dax18 ser vi igjen eksempler på hvordan transaktivistiske talspersoner innleder et destruktivt forhold til meningsmotstandere. Denne gangen blir stortingspolitiker Klinge forvandlet til en person som “kaster transpersoner under bussen”. Fordi Klinge vet at menn ikke kan føde barn.
Skjermdump der Foreningen Fri beskylde stortingspolitiker Jenny Klinge for å kaste transpersoner under bussen.
Videoklipp der leder for foreningen Fri beskylder Klinge for stigmatisering og utnevnelse på syndebukker blant annet transpersoner og deres familier.
Videoklipp der leder for Foreningen fri Gjestvang beskylder Klinge for å blåse i hundefløyta og kaster transpersoner under bussen og for å tilskitne debatten.
Videoklipp der Jenny Klinge reagerer på å bli beskyldt for å være intolerant fordi hun vil beholde ordet som er helt naturlig del av det å kunne få unger – som mor og far .
Dax18 Kjønn i idretten – hele debatten.
Dax18 Skal vi bytte ut mor med fødeforeldrer – hele debatten.
Kvinner har rett til å telle som kjønnsklasse i både idrett og som foreldre. Det er ikke transfobisk, eskluderende eller hatefullt å repsektere kvinner og jenter, og å forholde seg til kvinner og jenters eksisterende menneskerettigheter. Om man skal ta transaktivisters krav bokstavelig – og legge kjønnsidentiet til grunn i ALLE sammenhenger – vil det i praksis bety at kvinner og jenter mister alle eksisterende kjønnsbaserte rettigehter, og at fremgangen for kvinners likestilling vil annulleres og usynliggjøres fullstendig. Det er derfor spesielt at en gruppe som snakker på vegne av mindre enn 0.03% av verdens mest privilegerte befolkning, kan få gjennomslag for å ikke bare nekte halve befolkningen deres eksisterende kjønnsbaserte rettigheter – men til og med kan få seg til å foreslå at biologisk kjønn ikke eksisterer i det hele tatt.