Hun ble født i England, men vokste opp I Kenya. Hun var slående vakker, trente hester og hadde flere elskere, men det som gjorde henne mest berømt var flyturen som første kvinne over Atlanteren.
Beryl Markham ble født den 26. oktober i 1902 i Ashwell i England.
Foreldrene hennes var Charles Baldwin Clutterbuck og Agnes Alexander. Clutterbuck var en dyktig hestetrener, og hesteinteressen smittet over på Markham. I tillegg til Markham fikk foreldrene en sønn som fikk navnet Richard Aleksander Clutterbuck.
Hun ble den første lisenserte kvinnelige veddeløpstreneren, og hun trente seks hester frem til vinnerplass i Kenya Derby.
Da Markham var fire år, flyttet familien til Britiske Øst-Afrika. Clutterbuck kjøpte en gård i Njoro i nærheten av Great Rift Valley i Kenya. Markhams oppvekst ble annerledes enn mange andre barns oppvekst, av flere årsaker. Ikke lenge etter ankomsten i Kenya, reiste moren hennes og broren tilbake til England. Markham ble igjen hos sin far.
Siden faren stort sett var opptatt med å trene hester, ble Markham stort sett overlatt til seg selv. Hennes eneste selskap var de afrikanske tjenerne som jobbet på gården. Beryl kunne ofte sees mens hun løp barbeint rundt på gården, og oppveksten hennes beskrives som alt annet enn konvensjonell. Hun tilbragte dagene sammen med dyr og andre barn fra de lokale stammene. Førstespråket hennes ble for eksempel swahili, og ikke engelsk. Da hun ble eldre, var hun den første hvite kvinnen som fikk jakte sammen med de mannlige krigerne, og hun var dyktig både med spyd og rifle. I motsetning til mange andre europeere som bodde i vestafrika på den tiden, behandlet ikke Merkham de lokale innbyggerne som underordnet. Hun lærte seg språket deres og satte seg inn i kulturen. Senere ansatte faren en guvernante som skulle sørge for at Markham fikk en god oppdragelse. Markham hatet henne, og foretrakk å bo ute i en leirhytte heller enn under samme tak som guvernanten. Men hatet til guvernanten strakk seg ikke lenger enn til guvernanten selv, for sønnen hennes ble etter hvert en av jockeyene som jobbet for Markham.
Helt fra hun var liten, hadde Markham et eget håndlag med dyr, spesielt hester. Hun kunne roe ned selv den mest motstridige av dem.
Verre var det med utdanningen. Hun fikk bare 2,5 år med skolegang i Nairobi, etter at hun ble utvist for å være en dårlig innflytelse på de andre skolebarna. Men takket være faren og elskere som Denys Finch-Hatton og Tom Campbell- Black, ble hun en dedikert leser gjennom hele livet. Oppveksten hennes gjorde at hun aldri fikk en klassisk, engelsk utdannelse, men den gjorde henne i stand til å overleve. Hun kunne være nådeløs og amoralsk mot folk rundt seg, men samtidig var hun rikelig utstyrt med sjarm.
En av hennes romanser var med den britiske piloten Tom Campbell Black. Han introduserte henne til flyving og ble etter hvert flyinstruktøren hennes. Senere hadde hun også en affære med den britiske piloten Hubert Broad, som også var viktig for flykarrieren hennes.
Markham tok flysertifikatet i 1931, og fem år senere ble hun den første kvinne som krysset Atlanteren fra øst til vest. Det skjedde to år etter at Amelia Earhart hadde krysset havet fra vest til øst, en flytur som ble sett på som mye lettere på grunn av vinden.
Men før hun fløy solo over Atlanteren, jobbet hun en lang periode som bushpilot for Bror von Blixen-Finecke og Denys Finch Hatton. Bror von Blixen-Finecke var gift med den berømte, danske forfatteren Karen Blixen. Denys Finch Hatton var hennes elsker, og historien ble udødeliggjort gjennom filmen «Mitt Afrika», med Meryl Streep og Robert Redford.
Markham var altså den første kvinnen som klarte å fly over Atlanterhavet fra øst til vest, uten stopp. Sterk motvind gjorde turen vestover vanskeligere enn de flyvningene som blant annet Charles Lindbergh og Amelia Earhart gjennomførte fra vest til øst over Atlanterhavet. Ingen kvinne hadde tidligere lyktes i å fly alene vestover, men flere hadde dødd i forsøket. Det holdt for øvrig på å gå galt for Beryl Markham også. Flyet hennes tok av fra Abingdon i England den 4. september i 1936. Flyet hennes, en Vega Gull Messenger, fikk problemer med drivstofftanken etter 20 timers flyving, og hun krasjlandet på Cape Breton Island i Nova Scotia i Canada.
Heldigvis kom Markham fra flykrasjen uten store skader, og i motsetning til Earhart, overlevde Markham alle sine flyvinger. De to kvinnene møttes aldri, men ble ofte oppfordret til å kommentere hverandres flyvinger av pressen.
Markham var gift tre ganger, og tok navnet Markham fra sin andre ektemann, Mansfield Markham. Sammen fikk de sønnen Gervase.
Markham ga ut sine memoarer i 1942, seks år etter flyturen over Atlanteren. Boken fikk tittelen «West with the Night». På tross av gode anmeldelser, solgte boken beskjedent, og Markham havnet i glemmeboken frem til 1983, da en restauratør fra California, George Gutekunst, kom over et brev som Ernest Hemingway hadde skrevet. Hemingway hadde møtt Markham i 1934 da han var i Afrika på safari, og han skrev i brevet hvor mye han likte boken hennes:
«Har du lest boken til Beryl Markham, West with the Night? Hun skriver så bra, så utrolig bra, at jeg skammet meg som forfatter», skrev Hemingway.
Markham ble ikke bare glemt som den fremdragende piloten hun var. Hennes tredje ektemann Raoul C. Schumacher uttalte etter utgivelsen at det var han som i virkeligheten hadde skrevet den. Kritikerne hennes mente at hun umulig kunne skrive så bra, men kopier av manuskriptet som Markham hadde sendt til redaktøren hennes i forlaget før hun møtte Schumacher, stilnet kritikken. Markham skrev i tillegg til boken flere noveller, som ble utgitt etter hennes død i boken «The Splendid Outcast».
Gutekunst ble nysgjerrig etter å ha lest brevet som Hemingway hadde skrevet, og fikk tak i et eksemplar av boken, som på den tiden var ute av print for lengst. Han likte boken så godt at han fikk forlaget North Point Press til å utgi den på nytt.
Denne gangen solgte boken bra. Den ble en bestselger, og inntektene fra andreutgaven ble så gode at Markham kunne leve godt resten av livet sitt. Livet hadde opp til da ikke bare vært en dans på roser for Merkham.
Nyutgivelsen av boken førte til at det ble laget flere TV-programmer og dokumentarer om Markham, og en reporter, østafrika-korrespondenten Barry Shlachter dro til Kenya for å intervjue henne. Da han til slutt fant henne, levde hun i fattigdom og var sterkt preget etter å ha blitt banket opp av innbruddstyver etter at huset hennes i Nairobi ble ranet. Markham, som da var blitt 80 år, jobbet på den tiden fortsatt som hestetrener og levde av pengene hun tjente. Utgivelsen av boken førte til at hun kunne leve godt de tre siste årene av sitt liv, og at hun fikk den anerkjennelsen av flybragdene hun hadde gjennomført, som hun fortjente.
Markham døde i Nairobi i 1986.
(Kilde: West with the night, Straight on till morning av Mary Lovell, Wikipedia, Springer link, scandalouswomen, historynet).