Lederen i WHRCNorge, Christina Ellingsen, reagerer sterkt på saken om moren som kan bli fratatt omsorgen for datteren sin fordi hun ikke vil la datteren begynne med hormonblokkere.
Tidligere denne uken fortalte Matriarken om moren som mener at barn og unge med kjønnsdysfori, må utredes bedre før de settes på pubertetsblokkere og kjønnshormoner. Hun er fortvilet da hun mener at barn og unge ikke får den hjelpen de trenger, fordi de tilbys tunge hormonmedisiner som har irreversible konsekvenser uten at de blir utredet for underliggende lidelser på forhånd.
Hun får støtte fra pårørendeorganisasjonen Genid Norge, som forteller at et økende antall foreldre tar kontakt med organisasjonen fordi de får problemer med barnevernet etter at de har nektet barna sine å begynne med kjønnshormoner.
– Hvis myndighetene hadde forholdt seg til det faktum at man ikke kan skifte kjønn, så hadde vi aldri havnet i denne situasjonen, mener hun.
Ellingsen er svært kritisk til at tanken om at mennesker kan bytte biologisk kjønn har forplantet seg inn i offentlige virksomheter, etater og inn i lovverket. Hun frykter at det kan komme mange liknende saker i tiden fremover.
– Nedslagsfeltet er stort. Hvilke konsekvenser får dette for kvinner, spør hun retorisk, og legger til at det blir umulig å forsvare foreldes rettigheter hvis myndighetene legger premisset om at det er mulig å skifte kjønn til grunn for sin saksbehandling. Hvis biologiens lover oppheves for kjønn, oppheves også foreldres rettigheter som følge av biologiske bånd.
Christina Ellingsen, leder for WHRC Norge. Foto: Fartein Rudjord
Hun mener dessuten at slike saker i større grad vil ramme kvinner da det er flere enslige mødre enn enslige menn som har foreldreansvar for barn. Og hun liker svært dårlig at skolen sosialt transisjonerer en elev uten at foreldrene blir informert. I saken om moren som kan miste omsorgen for barnet sitt, oppdaget moren at ansatte og elever ved skolen hadde tiltalt datteren hennes med et guttenavn og pronomenet «han» i flere måneder før hun selv fikk vite om det.
Ellingsen er sterkt kritisk til hormonbehandling av ungdom. De siste årene har hundrevis av unge jenter i tenårene oppsøkt helsevesenet med ønske om å gjennomgå hormonbehandling for å skifte kjønnsidentitet til gutt.
-Tradisjonelt er det menn i 40-årene som har skiftet kjønnsidentitet. Behandlingsopplegget er tilrettelagt for denne gruppen. Forskningen på bruk av testosteron på jenter er urovekkende mangelfull. Samtidig vet man at blokkering av østrogen får konsekvenser for hunkjønn: økt risiko for tidlig demens, og økt risiko for skjelettsykdommer. Pubertetsblokkere fører også til at hjernens kognitive utvikling bremses. Hvordan så eksperimentelle behandlinger, med så store konsekvenser og bivirkninger har sluppet gjennom legemiddelautoritetene er et mysterium, spesielt når gruppen som skal behandles har endret seg så enormt på kort tid. At en demografi går fra å bestå av voksne menn til å hovedsakelig bestå av tenåringsjenter er en radikal endring. Hvorfor tillater vi at tenåringsjenter utsettes for medisinsk eksperimentering på denne måten, spør hun.
Ellingsen viser til eksemplet fra da man prøvde å utvikle en egen p-pille for menn.
– Da man prøvde å utvikle p-piller for menn i sin tid, ble det vurdert som for risikofylt å sette voksne menn på slike hormoner. Men i dag gir man hormonbehandling til unge jenter, og det å tross av urovekkende funn. Hvorfor aksepterer samfunnet at jenter utsettes for en så eksperimentell behandling, når vi ikke tør å gi menn p-piller, spør hun.
Hun mener at saken om moren som blir meldt til barnevernet fordi hun er bekymret for en behandling som har irreversible konsekvenser for datteren hennes, oppsummerer hvordan kvinner diskrimineres i samfunnet.
Det er dessuten inkonsekvent at aldersgrenser for sterilisering og kastrering ikke gjelder for pasienter med kjønnsinkongruens.*
– Aldersgrensen for å sterilisere seg er 25 år. Man kan begynne med hormonbehandling tidlig i tenårene, som også kan føre til sterilisering. Hvorfor har man ikke satt samme aldersgrense, for eksempel? Keira Bell-saken fra England har med all tydelighet vist hvor sårbar unge jenter er, fastslår Ellingsen.
(Keira Bell begynte med hormonbehandling i tenårene, men angret seg da hun kom i begynnelsen av 20-årene og gikk til sak mot engelske helsemyndigheter fordi hun mener at ungdom ikke har kompetanse til å samtykke i saker som får så alvorlige konsekvenser for helsen. Keira Bell vant saken, og engelske helsemyndigheter har nå sluttet å gi hormoner til barn uten en grundig utredning og uten samtykke fra foreldre og foresatte).
Ellingsen er kritisk til at ungdom blir fortalt, gjennom skole, via internet og fra organisasjoner som drives med offentlig støtte, at mennesker kan skifte kjønn.
-Dette er pseudovitenskap og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Barn og unge blir fortalt at kjønn sitter i hjernen. Behandlingen de utsettes for er uforsvarlig. Det å lyve til sårbare mennesker om ting som kan skade dem, er utilgivelig, sier Christina Ellingsen i WHRC.
* Kjønnsinkongruens: Når en persons kjønnsidentitet er annerledes enn individets somatiske kjønn.
Les hele artikkel 9 til påminnelse og bekreftelse om behovet for beskyttelse av barnets rettigheter her: https://www.whrc.no/artikkel-9/