Drømmefangeren

Alice Hoffman er 53 og født i New York. Hun utga sin første bok som 21 åring og har siden skrevet femten bøker, to novellesamlinger og seks bøker for barn. De fleste er oversatt til norsk.

Denne fortellingen består av 12 historier. Historier som knyttes sammen ved at menneskene vi møter har bodd i det samme huset ved kysten av Massachusetts. Bodd i et hus, i en hage som dufter av ville urter, erteblomster og syrin. Gjennom to århundrer følger vi menneskene, den gamle hagen og den hvite svartstæren som har sitt hjem der.

Jeg vil spesielt trekke frem fortellingene om Violet som vi følger i tre av fortellingene, i tre stadier av hennes liv. I ”Svart er fargen på min elskedes hår” møter vi henne som ung. Et rødt fødselsmerke i ansiktet gjør at hun opplever seg som stygg. En opplevelse som ikke blir mindre av at hun har en vakker søster, men Violet har noe som søsteren ikke har. Hun har en altoppslukende interesse,..” en hunger etter kunnskap, et desperat behov for bøker, etter å sluke boksider.”

Når den kunnskapsrike, beleste professoren og naturforskeren Evan Perkins dukker opp opplever hun det slik. ”Stemmen hans gikk rett gjennom meg som en fiskekrok. Jeg var fortapt, det skjønte jeg. Jeg satt i fella.”

I den neste historien ”Løvehjerte” er hun blitt mor, en mor som elsker alle sine barn, selv om hun har et helt spesielt forhold til sin førstefødte.

I ”Tryllekunstneren” er hun blitt en gammel kvinne. Skildringen av Violets møte med  kvinnen hennes elskede sønnesønnen har valgt til livsledsager er noe av det mest betagende jeg har lest.

Alice Hoffman har et lyrisk, poetisk språk, et språk som fortryller og fører oss inn i en magisk verden der menneskene går inn som et element i en større sammenheng.