Uten Mamah Borthwick hadde en av verdens store visjonærer innen moderne pedagogikk, samt en av verdens fremste arkitekter, trolig vært mindre kjente og fremgangsrike enn de ble.

Martha “Mamah” Bouton Borthwick ble født i juni i 1869, i en by som heter Boone i Iowa. Foreldrene, Marcus Smith Borthwick og Almira A. Borthwick, fikk tre døtre. Mamah var den yngste av de tre. Storesøsteren Jessie Octavia Borthwick Pitkin ble født fem år før, og deretter kom Elizabeth Vilitta Borthwick i 1866. 

Lite er blitt skrevet om barndommen hennes, men hun tok både en bachelor og en master ved University of Michigan i 1892 og 1893. Deretter fikk hun jobb som bibliotekar i Port Huron i Michigan. I 1899, da hun var 30 år gammel, giftet hun seg med ingeniøren Edwin Cheney og fikk to barn. John kom i 1902, og Martha i 1905. Før de fikk sine to egne barn, adopterte de Mamah’s niese Jessie Borthwick Pitkin, etter at Mamah’s søster døde under barsel i 1901.

Etter datidens målestokk giftet Mamah seg sent og fikk barn sent, men barna var velskapte, og her kunne historien ha endt om ikke ekteparet hadde bestemt seg for å bygge nytt hus. I 1903 hyrte ektemannen den anerkjente arkitekten Frank Lloyd Wright, og det ble starten på et vennskap som skulle utvikle seg til noe mer. I 1910, da barna var fem og åtte år, forlot Mamah ektemannen og dro til Europa sammen med Frank Lloyd Wright. Sistnevnte var selv gift på den tiden, med Catherine Wright. Sammen hadde de seks barn. Skandalen var dermed et faktum. De tilbragte et år sammen i Italia, før Wright måtte tilbake til USA for å jobbe videre med sine prosjekter. Det vil si, den offesielle historien var at Wright tilbragte året i Firenze, mens Borthwick var i Berlin.

Borthwick forble i Europa frem til 1911 slik at hun kunne få innvilget skilsmisse på grunn av at hun hadde forlatt han. Kravene til skilsmisser var slik på den tiden. I løpet av tiden i Europa begynte Bortwick å oversette bøkene til den kjente, svenske feministiske tenkeren, estetikeren og pedagogen Ellen Key. Bortwick beundret Key, og i løpet av de neste årene oversatte hun flere av Key sine bøker til engelsk.

Mens Bortwick var i Europa, kjøpte moren til Frank Lloyd Wright en tomt nær familiens eiendom ved Spring Green i Wisconsin. Tomten var til sønnen Frank slik at han kunne tegne bygge et hus for seg selv og elskerinnen som de kunne bo i etter at hun hadde fått innvilget skilsmissen. Wright tegnet selv boligen, som han kalte Taliesin. Det er walisisk og betyr Den Skinnende Høyden.

Borthwick kom tilbake til USA i juni 1911. Hun tilbrakte tid med barna i Canada gjennom sommeren mens hun ventet på skilsmissen fra Edwin Cheney. Da den ble endelig i august samme år, kunne Bortwick med loven i hånd ta tilbake pikenavnet sitt. Litt senere i august ble Borthwick med Wright til Taliesin, som da allerede var under bygging.

Men hva var så linken mellom Frank Lloyd Wright og Ellen Key? Mellom aristokrat-datteren som fremmet sine egne skjønnhetsidealer til folket, og pastorsønnen som drømte om å endre verden via idealhjem for vanlige folk som besto av lettstelte familiehus på ett plan?

Svaret er Mamah Borthwick. Gjennom henne fikk Frank Lloyd Wright innsikt i Ellen Keys tenkning og idealer, og han kom etter hvert til å bli en stor beundrer av Key sine tanker. Så mye at han sendte henne et flott japansk tresnitt i gave, et tresnitt som fortsatt henger på veggen i gangen i andre etasje i Keys hjem i Sverige.

Begge drømte om at andre mennesker skulle få nyte skjønnhet, og formes av den funksjonelle elegansen. Allerede i 1899 hadde Ellen Key, sammen med vennene Richard og Gerda Bergh, arrangert utstillinger i Arbeiderinstituttet i Stockholm der de viste frem praktiske og vakre standardinnredninger for arbeiderhjem. Samme året ble hennes mest epokegjørende skrift utgitt. Den fikk navnet «Skjønnhet for alle».

I ettertiden har man funnet elleve brev fra Borthwick til Key i arkivene hos det Kongelige biblioteket i Stockholm. Brevene viser at både Borttwick og Wright var ivrige disipler av Keys filosofi, og de lente seg mot hennes teorier for veiledning og støtte. Det har lenge vært kjent at Key skrev om emner som ekteskap, skilsmisse, prevensjon, barns utdanning og individuell frihet, og at disse skriveriene ble lest med interesse av Borthwick og Wright. Mindre kjent har det vært at de også lente seg på hennes idealer da de bygde Taliesin. I brevene forteller Borthwick at Taliesin ble «grunnlagt på Ellen Keys kjærlighetsideal». Brevene viser at Key hadde en hadde stor innflytelse på Wrights nye ideer om individuelt ansvar, kunstnerisk frihet, og familien og husholdningenes liv.

I sine brev til Key skriver Borthwick om forfatterens betydning for hennes livsvalg, og som at hun som takk for dette ønsker å introdusere Key for sitt hjemland. Ellen Key aksepterer dette under forutsetning av at Borthwick lærer seg svensk, hvilket hun umiddelbart begynner å lære seg. Sommeren 1910 besøker hun hjemmet til Ellen Key i Alvestad som en av stedets aller første gjester. Man finner navnet hennes i gjesteboken i huset som ble kalt Strand, den 9.juni 1910.
Borthwick ble for øvrig utnevnt til Keys eneste, autoriserte oversetter på engelsk etter dette besøket. Hun gjorde med andre ord Keys tanker, filosofier og teorier tilgjengelige til den hele engelsktalende delen av folket, tekster som i sin tur ble lest av Wright.

Men historien har gjort Borthwick urett. Det viser seg at mange amerikanere har trodd at det var Frank Lloyd Wright selv som oversatte bøkene til Ellen Key, det på tross av at han verken kunne snakke eller skrive på andre språk enn engelsk. I tillegg har Ellen Key vært mest kjent som feminist og sexolog, ikke som estetiker.