Kvinner i Brasil krever handling fra venstresiden, og en slutt på at kvinners stemmer stilnes.

 

(oversatt fra portugisisk i googletranslate)

 

Vi, kvinner og organisasjoner, inkludert de som er tilknyttet venstreorienterte partier, presenterer gjennom dette manifestet vår indignasjon over de gjentagende forsøkene på å stilne kvinner, og over angrepene på vår konstitusjonelle rett til ytringsfrihet og kampen for våre rettigheter. Fra høyresiden forventer vi ingenting. Men fra folk og organisasjoner til venstre, har vi forventninger.

 

8. juli 2021 offentliggjorde Arbeiderpartiet (PT) et “avvisningsnotat” til et av partiets tilknyttede medlemmer, journalist Patrícia Lélis, for påstått “transfobi”. Hun ble også gitt en advarsel om at “saken bryter med gjeldende lovbestemte regler”.

 

Saken Patrícia hadde snakket om i sine sosiale nettverk gjaldt Wi Spa i Los Angeles  der et hankjønn ved å erklære seg som kvinne i resepsjonen på etablissementet, fikk gå inn til kvinners eksklusive område hvor han kledde av seg, og viste kjønnsorganet sitt til kvinnene og jentene som var til stede. Saken skapte sterke reaksjoner i sosiale nettverk og i media.

 

Det som skjedde demonstrerer kravet om munnkurv som pålegges kvinner av venstreorienterte partier (og av organisasjoner, sosiale bevegelser og media). Det viser også at partiene bruker “dobbeltmoral” for å løse problemer som involverer kadre eller tilknyttede selskaper. Nedenfor er fire eksempler:

 

1. Samme uke som PT utstedte et avvisningsnotat på nettstedet sitt mot Lélis, ble Niterói-rådskvinne Verônica Lima (PT), en svart og lesbisk aktivist, verbalt angrepet av PSOL-rådmann Paulo Eduardo Gomes, med uttrykket “Vil du være en mann? Da skal jeg behandle deg som en mann! ” PT, rådmannens parti, krevde ikke straff for kongressmedlemmet, og begrenset seg til å publisere et notat fra kvinnesekretariatet til støtte for henne. På samme måte utstedte PSOL bare et notat fra sin katalog over Niterói som informerte om at kongressmedlemmet kom med “selvkritikk” og at han “trakk seg tilbake”.

 

2. 14. september 2020 snakket Lana de Holanda, PSOL-transaktivist, som jobbet på kontoret til parlamentarikerne Marielle Franco, Mônica Francisco og nå Mônica Benício, på sine sosiale nettverk angående beskyldningene om “transfobi” til forfatter J.K. Rowling: «Beklager, jeg skal ikke snakke om J.K. Rowling. Jeg foretrekker å bruke tiden min på å vaske håret. Jeg håper bare transene i England vil drepe henne. Tross alt, er vi ikke så voldelige, ifølge boken din? La oss være veldig voldelige, da. ”

 

 Etter press fra kvinner slettet Lana sin tweet. Det var ingen straff; faktisk 9. november samme år angrep Lana igjen kvinner som uttalte seg mot voldtektskulturen og som satte seg opp som radikale feminister: “Jeg så nettopp stripene av radikale feminister i gårsdagens handling i São Paulo. De såkalte ‘Women at War’ er ikke annet enn en haug med rasistiske og transfobe hvititinger, som fortsetter å skape og bekrefte kategorien av mennesker. De er feminismens avskum. Skam. (…) Det er bra at pandemien var nyttig for dem, nå kan de ha en maske for å rolig dekke ansiktet for skammen de blir utsatt for. ” Ingen tiltak ble iverksatt.

 

3. Valgt medfullmektig Raquel Marques (REDE-SP) ble oppsummert fra det kollektive mandatet som hun legitimt ble valgt til og hvis representant er Mônica Seixas (PSOL-SP). Årsak: hun skrev på nettverkene sine at “Jeg skulle ønske at respekt for agendaene i barndommen og ungdommen en gang ville tjene til venstre for den venstre indignasjonen som transfobi gir”; uttrykket ble ansett som en “handling av transfobi”. Etter sterkt press, spesielt fra morsmilitæret som valgte Mandata, ble nestlederen gjeninnsatt.

 

4. Selv om PT var rask med å offentlig beskylde en kvinne for “transfobi”, ble de med og startet kandidaturet til rådmann i Indianare Siqueira, en transaktivist med dedikasjon og som har vært fengslet for hallikvirksomhet i Frankrike. Selve rapporten om hans utvisning fra PSOL-RJ nevner alvorlige fakta, inkludert trusler mot et tilknyttet assosiert av PSOL.

 

Vi vil bemerke at til tross for konsekvensene som en offentlig beskyldning om “transfobi” medfører for den siktedes omdømme, mental helse og fysiske sikkerhet, klarte ikke PT og PSOL å forklare nøyaktig hvorfor de offentlige uttalelsene til kvinnene nevnt innebærer “hat” eller “fobi”. Vi understreker også at kvinner kjempet i mange år med å skape egne rom og fortsatt  kjemper for det. Det første kvinnebadet i det brasilianske senatet ble for eksempel først realisert i 2016! 

 

Videre er det å presse/tvinge noen til å se andres nakenhet en forbrytelse. Det tilrettelegger for det som potensielt kan utvikle seg til mer alvorlige forbrytelser, som demonstrert av drapet på Sarah Everard, i Storbritannia, av en mann anklaget for adferd kjent i landet som “Usømmelig eksponering”, en klage som ble ignorert av det lokale politiet. Dager før  kidnappingen, voldtekten og drapet på Sarah hadde gjerningsmannen eksponert seg igjen for en kafeteriaarbeider.

 

Vi forstår at spørsmål knyttet til “sex” og “gender” er gjenstand for intense teoretiske og juridiske debatter. Disse debattene er langt fra ferdigdebattert og innføringen av anerkjennelsen, i sin nåværende form, av “retten til kjønnsidentitet”, får en innvirkning på jenter og kvinner, enten det er i USA (der Wi Spa-saken fant sted), i Brasil, eller på et verdensarrangement som OL.

Venstresiden må erkjenne dette, lytte til alle sider av saken og se etter utveier som ikke gjør oss mer sårbare.

 

Å gi etter for ideen om at vår kamp for rett til ytringsfrihet er en forbrytelse, er en “transfobi handling, “hatytringer” eller en individuell “personlig mening” legitimerer økningen av vold mot oss. Kvinnene som deltok i en fredelig demonstrasjon på Wi Spa, var ofre for aggresjon fra aktivister, som legitimerte sine handlinger med  at kvinnene som demonstrerte var “transfobe”. Partimilitante, feministiske organisasjoner og kadrer for sosial bevegelse blir beskyldt for “konservatisme” og “fascisme”, noe som er uforenlig med deres tankegang.

 

Vi bemerker at grunnloven fra 1988 garanterer enhver innbygger retten til fri ytring av tanker (art. 5) og, med hensyn til journalister, forbyr enhver sensur av politisk, ideologisk og kunstnerisk art. (Art. 220). Enhver kvinne har rett til å uttrykke seg offentlig, basert på sin erfaring, verdensbilde eller teoretiske ståsted, uavhengig av ideologi, religion eller politisk orientering. I praksis er kvinnene imidlertid fortsatt forhindret fra å fullt ut nyte slike rettigheter, og er den eneste gruppen som for øyeblikket venstresiden hverken gir et sted å snakke eller anerkjenner retten til å produsere sin egen epistemologi.

 

Venstresiden svikter ikke bare sine tilknyttede assosierte og velgere, men også kvinner generelt, halvparten av landets befolkning og 52,6% av velgerne. Venstresiden svikter også sin forpliktelse  overfor demokratiet, ytringsfriheten og informasjonsflyt, noe som garanterer hvert enkelt menneske retten til å snakke, søke og motta ideer og informasjon av alle slag. Ved å omfavne en enkelt fortelling om “kjønn” og stilne andre som fortellinger om kjønn som eksisterer innenfor deres eget handlingsfelt og velgere, utarmer partiene debatten om grunnleggende nasjonale spørsmål: bare fra et bredt spekter av ideer, data og meninger uten sensur, vil det være mulig å komme frem til den beste strategien for å løse konfliktene som ligger i et demokratisk samfunn. Ingen autoritarisme er sunn, og et reelt demokrati er et system som gir rom for debatt og løsning av konflikter og rettighetskollisjoner.

 

For alt det ovennevnte og med tanke på hvor presserende det er i kampen mot autoritarisme, ber vi partiene om å endre holdning. At de, i møte med mulige konflikter, alltid sørger for forhåndslytting( høringer), åpen og ærlig debatt og at de vurderer konsekvensene av sine handlinger. Og at veien ut aldri blir lydløs – spesielt når det gjelder kvinnestemmer, som er er historisk taus.

 

Signer manifestet her:

Kvinner, organisasjoner og tilhengere signerer dette manifestet:

Patricia Lelis

SO.MA Collective – Matriarchal Society Collective

Andréia Nobre – Journalist og forfatter

Roots of Struggle

Radikal Cangaceira

Lavendel Fury

Mødrenes militæritet

Brasil mot saft

Radikal Felinista

Time Collective – Integrerte taktikker for jenter og kvinner

Radfem utmattet

Autonom Feminist Front for Anticolonial Struggles – FALA Front

Autonomt kollektiv

Gelli Cristina Ahimed Giordano

Clarice Tavares

Marina Cenni

Caroline Placido

Raisa Rezende

Eloisa Samy Santiago

Marcia Maria Abreu de Assis

Patricia Costa

Fernanda Giron Moreira

Myrian Cyprian

Aissa Almeida

Barbara Fadul

Fernanda Soares de Medeiros

bellona

Ana Paula Pereira Rezende Cabral

Talita Takayama

Paula Maia

Irina Nasteva

Elisa Arruda

Silvaneia de Andrade

Daniela Cupka de Oliveira Duarte

Rossanna Pinheiro

Karyna Berenguer