Liv Grannes
Felles for mange av kvinnene som jobbet med motstandsarbeid under andre verdenskrig, var at de sjelden eller aldri snakket om det arbeidet de hadde gjort. Èn av dem var Liv Grannes. Nå er det laget en film om denne modige kvinnen.
Liv Grannes ble født i Mosjøen i 1918. Faren, Jørgen Albert Grannes, var lærer og organist. Moren hennes var Emilie Anette Grannes.
Grannes tok eksamen artium ved Orkdal landsgymnas i 1938, og to år senere ble hun ansatt ved politikammeret i Mosjøen. Jobben hennes var å være kontordame, og i den posisjonen fikk hun tilgang til mye informasjon om tyskernes arbeid i Norge. Allerede året etter at hun begynte som kontordame i Mosjøen, i 1941, ble hun agent for britene i Special Operations Executive (SOE), som drev på med motstandsarbeid på Helgeland. WInston Churchill hadde planer om å invadere Nord-Norge, og informasjonen om tyskernes virke i denne landsdelen var derfor viktig.
Hun kan blant annet kobles til Churchills lite kjente «Operasjon Jupiter» på Helgeland.
Det foregikk et omfattende motstandsarbeid på Helgeland. Motstandsgruppene var i kontakt med norske styrker i Storbritannia, og gjennom Operasjon Jupiter fikk de våpen og annet utstyr levert av Nils Berdahl, under dekknavnet Birger E. Sjøberg. Utstyret ble i flere tilfeller tatt med tilbake av fartøy som kjørte til England med nordmenn på flukt. Utstyret ble deretter fraktet over fjellene til Grane og Vefsn.
I 1942 var 40 tonn våpen smuglet inn i Nord-Norge uten at den tyske okkupasjonsmakten oppdaget det. På denne tiden var det nordmannen Birger Sjøberg som ledet arbeidet for britene på Helgeland, men etter Majavatn-tragedien måtte Grannes og Sjøberg flykte til Sverige og videre til England i 1942.
Majavatn-tragedien var en omfattende opprulling av motstandsgrupper i Nordland i 1942, som resulterte i at 24 menn fra kommunene Grane, Vefsn og Vevelstad ble henrettet, mens 10 menn fra Trondheimsdisktriktet ble henrettet etter sabotasje.
Gestapo var klar over at det foregikk aktivt motstandsarbeid i området, og ved hjelp av spesialavdelingen sin i Trøndelag, Sonderabteilung Lola og trolig Rinnan-banden, kom de på sporet av motstandsgruppene. Den 6. september 1942 kom tyske soldater i kontakt med motstandsfolk ved gården Tangen ved Majavatn i Grane. To tyskere falt i skuddvekslinga som fulgte. Arrestasjonene som skjedde etterpå utløste en større opprulling av motstandsfolk, noe som gjorde at flere valgte å flykte over til England. Èn av dem var Grannes.
Vel fremme i England fortsatte hun med motstandsarbeidet, og i 1944 giftet hun seg med motstandsmannen Birger Sjøberg i London. Men Sjøberg viste seg å være en annen enn hun trodde. Birger Sjøberg hadde fortalt alle at han var en svensk offiser, men i virkeligheten het han Nils Berdahl og var en bedrager fra Trondheim. Berdahl hadde skaffet seg en ny identitet da han vervet seg som frivillig til den finske vinterkrigen. Etter hvert steg han i ranken og ble offiser.
Liv Grannes og Birger Sjöberg
Under vinterkrigen fortalte Sjøberg, eller Sjöberg, at han kom fra Stockholm. Han oppga hva foreldrene het og fødselsdatoen sin, men ingen kontrollerte at dette stemte. Etter den finske vinterkrigen fortsatte han livet i Norge under sitt nye, falske navn.
Han giftet seg med Grannes i 1944 i London, men døde samme år i kampen for Norge. Grannes ble dekorert med Georges medalje av den britiske ambassadøren i en seremoni i Oslo i 1946. Hun ble dermed den høyest dekorerte norske kvinne i England i forbindelse med andre verdenskrig.
Grannes kom tilbake til Norge etter krigen, og giftet seg i 1958 med motstandsmannen og justisminister Jens Christian Hauge. Hun var da blitt 40 år, og jobbet som sosialkurator, i følge Norsk Biografisk Leksikon.
I likhet med andre motstandsfolk under krigen, fortalte Grannes lite om det hun hadde opplevd før det hadde gått 50 år. Som så mange andre motstandsfolk hadde hun signert på taushetsløfte, og det løftet holdt hun.
Typisk nok ble den norske krigshelten glemt fordi hun var kvinne. Regissør Fredrik Horn Akselsen sier at han falt for hennes utrolige historie fordi den var ukjent. Han kunne ikke forstå hvorfor vi ikke har hørt om en så spennende kvinne.
Sønnen Jørgen Hauge påpeker at moren aldri snakket om krigen. Det var en avsluttet del av hennes liv, som hun «stappet ned i en koffert», forteller han i filmen.
– Da vi åpnet kofferten, kom det fram en ny og skummel verden for meg, sier Hauge.
Liv Grannes døde i Oslo i 2004. Hun har fått oppkalt en vei på Andås i Vefsn etter seg, som i dag heter Liv Grannes’ veg.
Det er regissør Horn Akselsen og produsent Rune Trondsen i Nordic Stories Nord som står bak filmen om den ukjente norske krigsheltinnen. Rollen som Liv spilles av Julie Christensen Valla, som i likhet med Grannes er fra Mosjøen.
Etter planen skal den også vises på NRK. Det skjer trolig i begynnelsen av mai. Traileren til filmen kan du se her:
(Kilder: Norsk Digitalmuseum, Wikipedia, Forsvarets Forum).