Kellie Jay Keen-Minshull aka Posie Parker er kvinnen bak standingforwomen.com som er en kampanje for kvinners rettigheter. Hun står også bak Adult human female – et kunstprosjekt som gjengir ordbokversjonen av ordet kvinne. Parker sine kunstprosjekter har utløst og satt fart på debatten om kjønn, tydeliggjort interessekonfliktene som følger med transaktivisme, og kunstprosjektet har virket som en katalysator og bragt til overflaten det ekstreme kvinnesynet som følger med transaktivisme og skeiv kjønnsforståelse.
Parker er en 45-årig britisk hjemmeværende tobarnsmor. Hun vokste opp i en arbeiderklassefamilie.
Etter å ha erfart at kvinnediskriminering fikk vind i seilet via en antikvinnebevegelse frontet av menn som identifiserer seg som kvinner i partiet Labour (Arbeiderpartiet i UK) begynte Parker å stille spørsmål knyttet til hva det vil si å være kvinne i sitt lokale Labour-parti. Det falt ikke i god jord. Parker ville informere om dette og ga uttrykk for sin bekymring i Labour, på Twitter og i møte med kvinner, mødre, fedre og lesbiske.
I februar 2018 mottok Parker en tekstmelding fra en politimann i West Yorkshire som ba henne om å ta kontakt. Hun trodde ikke at politiet sendte tekstmeldinger og antok derfor at meldingen ikke var ekte. Senere samme dag da hun kjørte til supermarkedet, la hun merke til noen ubesvarte anrop fra samme nummer. Hun kjørte inn til siden og ringte nummeret.
En politimann med vennlig Yorkshire aksent fortalte Parker at Susie Green, administrerende direktør i Mermaids [en pro pediatric trans UK veldedighetsorganisasjon], hadde rapportert henne til politiet og at politiet hadde fått hennes detaljer fra Twitter. Det hadde tatt dem noen måneder å få denne tilgangen til hennes twitterkonto, og rapporten var laget i juli 2017.
Politmannen sa at dette var et tema for samtale rundt mange middagsbord, og han kunne forstå mitt synspunkt ettersom han har en tenåringssønn. Han sa også, ganske bekymringsfullt, at jeg var en prøvesak. Han spøkte med denne nye “menneskerettighetskampen” og sammenlignet den med både homofiles rettigheter og svartes rettigheter. Parker forklarte at lesbiske aldri hadde bedt om å bli kalt streite og at svarte mennesker ikke ønsket å være hvite, og at både homofiles og svartes kamper handlet om verdighet og respekt som mennesker og like rettigheter. Transrettigheter er ikke det samme, transaktivister ser ut til å ville opplyse oss alle til å mene, tro og gi utrykk for at svart er hvitt. Hvem tror egentlig at transkvinner er kvinner?
Politimannen nevnte også en betjent på kontoret hans som «endret kjønn», og noe om nye pronomen. Parker spurte om politimannen som hadde «byttet kjønn» ville lete etter kvinnelige mistenkte, hvorpå politimannen lo og svarte at han ikke visste. Parker reagerte på at politistyrken er mer bekymret for hvilke pronomen som skal brukes overfor den aktuelle politimannen enn rettighetene til kvinner politibetjenten som hadde «byttet kjønn» kunne lete opp.
Parker satt senere samme år (2018) i et 40 minutter langt politiavhør grunnet åtte tweets over en periode på ti måneder. Dette fordi Susie Green i Mermaids hadde rapportert Parker til politiet. Parker slettet ikke noen av de aktuelle tweetsene, hun ville folk skulle se at de ikke var hatefulle – og at bakgrunnen for tweetsene var å utfordre samtidens transideologiske pseudovitenskapelige kjønnsforståelse og det medfølgende ideologiske klima.
Parker hyrte en erfaren advokat som hun tok med i politiavhøret.Etter avhørene var Parker i en limbo-tilværelse mens hun venter på at politiet skulle avgjøre om hun skulle anklages. De potensielle anklagene var ordensforstyrrelse. konspirasjon og ondsinnet kommunikasjon kombinert med potensiell hatkriminalitet. I 2018 frafalt politiet anklagene.
«Denne kampen handler ikke om folk er enig i mitt syn på spørsmål knyttet til transkjønnede, men om du er enig i at jeg har rett til å komme med synspunkter, rett til å si en mening, rett til ytringsfrihet»
Posie Parkers nasjonal og internasjonale legendariske gjennombrudd var på Sky News i debatt med Dr. Adrian Harrop i 2018. Utgangspunktet for debatten var at en «adult human female»-poster ble fjernet fra en vegg i Liverpool. Posteren viste hvitt på svart en gjengivelsen av ordbokdefinisjonen av kvinne. Det var denne gjengivelsen som ble ansett som «transfobisk» blant annet av Dr. Harrop som hevdet plakaten var farlig for transpersoner og et symbol på Parkers kampanje mot «transpersoner». Dr. Harrot argumenterer i debatten at Parker ekskluderer «transkvinner» fra definisjonen av kvinner, hvorpå Parker responderer at selvfølgelig gjør hun det – før hun spør Dr. Harrot om han i kraft å være doktor kan forklare henne hva en kvinne er.
Det var Dr. Adrian Harrop som igangsatte en kampanje for å få posteren fjernet.
Prosjektet Adult human female har synligjort at transaktivister, antikvinnebevegelsen og deres allierte ikke tolererer at ordbokversjonen av ordet kvinne er synlig eller vises i det offentlige rom.
Parker er den fødte Youtube-stjerna, og heldigvis for det, for Youtube er omtrent eneste plattformen hun i dag ikke er kastet ut fra. Med sin liketil og jordnære måte å ordlegge seg på får hun og hennes prosjekter transaktivister til å miste besinnelsen gang på gang – noe som bidrar til at fler og fler blir klar over og vitne til det vanvittige og absurde aggresjonen som rettes mot kvinner som står opp for kvinner.
Posie Parker deltok på på Mot Dag-konferansen i Oslo 2019. Foredraget hun holdt der er sett over 109 000 ganger. Her formidler Parker flere aspekter ved transaktivismen.
Posie Parker har bakkekontakt. Hun sitter alene i sitt hjemmestudio og snakker fritt og underholdende om tematikken. Hun tar for seg dagsaktuelle nyheter fra England, Skottland, USA eller andre land. Hun kaller menn for menn uansett hva de identifiserer seg som, og unner seg å ironisere over skeiv kjønnsideologi som hun og mange erfarer som frakoblet fra virkeligheten og uendelig absurd. Hun viser sin frihet ved å kaller for eksempel Pink News og andre herreklubber som gjør det de kan for å hetse, true og forfølge kvinner for penisklubber.
Hun selger t-skjorter, kopper, hundefløyter, paraplyer, og markedsfører dette på sin uhøytidelige kvinnepolitiske måte. Det er lett å bli glad i Posie, hun er ærlig, har en befriende ledig og lett måte å formulere seg på og setter dagsorden fordi hun mestrer kunsten å snakke så folk forstår hva som står på spill. Det er deilig å se og høre ei kvinne gi så fullstendig bæng i foretrukket pronomen og misforstått respekt. Hun brilljerer, erter og koser seg – samtidig som hun sier rett ut at kampen for jenter og kvinners rettigheter er en jobb kvinner må ta selv. Hun er også tydelig på at det ikke nytter å sitte med lua i hånden og inngå kompromisser. Noen ganger er hun sint og ranter fritt, andre ganger feirer hun en seier med litt prosecco i studio. Youtubekanalen til Kellie-Jay Keen finner du her.
I et intervju på Youtube-kanalen Triggernometry begrunner Posie Parker sitt perspektiv overfor stand- up komikerne Konstantin Kisin og Francis Foster som stiller kritiske spørsmål. Dette intervjuet er sett over en million ganger.
Med seg på laget har Posie Parker Venice Allan. De er et radarpar som sammen med lesbiske Julia Long har klart å skape en bevegelse som arrangerer alt fra kunstprosjekter, debatter til regelmessige utflukter til Speakers Corner i London eller andre steder. Dette er en bevegelse som vokser og som sammen med mange organisasjoner og nettverk som er engasjert i tematikken får mer og mer gjennomslag for sine perspektiver.
Det kvinner i Europa, USA, India og andre land nå kjemper for, handler om å ivareta kvinners kjønnsbaserte rettigheter og hele befolkningens rett til å snakke om virkeligheten slik de ser den. Og i England har kvinner klart å mobilisere, blant annet på grunn av at kvinner som Posie Parker står opp og kaster lys over vår tids angrep på jenter og kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter.
I videointervjuet “Kellie Jay Keen-Minshull-WLRN Extended Interview” formidler hun sin “reise” i samtale med Joey Brite.
