Kroppens utside gjør meg kvalm. Vil ha smale hofter, flatt bryst og muskler med tatoveringer på. Testosterondoser tilført jentekropper. Trener vekter, spiser proteiner og poserer foran speilet i bar overkropp og boksershorts. Jeg er hjemme skriker jeg med smurfestemme og slår meg på det flate brystet. En kvinne med mannesjel på 160 centimeter, høye viker og pistrete hårvekst på hake og kinn. I puberteten for andre gang. Ved siden av meg sitter det syv menn med blått hår og trutmunn. Menn som har lidd mer en noen andre noensinne i verdenshistorien. Menn med kvinnesjel og et sår som vil gro igjen om de ikke pleier det. Kvinnesjeler på 191 centimeter fanget i en mannekropp. Slipper ikke fri. 

Se oss, lytt til oss. Jeg er ikke fornøyd, ingen ser meg, noe er ikke som det skal. Jeg vil ha. Hvis ikke truer jeg med å ta livet mitt. Behovet for å bli tatt særskilt hensyn til er krevende.  

Vi er det nye sirkuset. Reiser landet rundt på turne, høster applaus. Setter sammen ord som ikke har vært satt sammen før, romantiserer og produserer løgn på løgn og folk applauderte enda mer. Men det er ikke nok.

Ubehaget kommer tilbake, gnager seg innover. Menn på nesten to meter i skjørt og med trutmunn i omkledningsrom for kvinner. Menn som tar på seg blondetruse, parykk, neglelakk og leppestift og tar video av seg selv mens de runker i rom der jenter og kvinner tror de er trygge.

Sirkusturnéen
Foreldre som heier på sirkuset. Det er det riktige å gjøre. Mangfold og frihet til å være seg selv. Alt er lov. Våre ødelagte kropper er overalt. På utstilling. Jeg har det ikke bra, selv om jeg sier jeg har det bra. Hva skal jeg si? Den følelsen jeg ikke orket er kommet tilbake. Det som gjorde vondt før jeg begynte på hormoner gjør fortsatt vondt. Kroppen fungerer ikke som den skal. Det ble ikke som jeg trodde det skulle bli. Leser om de andre. Menn uten penis, vet det er en løgn. Ser jenter på Youtube og TikTok som vil være gutter. Testosteronets virkning på kroppens utseende. Selvbedraget og umodenheten.

Han med blått hår har beholdt penisen og får tilført østrogen. Er ingen som orker å være sammen med ham, alt handler om han og hans plass i verden – hele tiden. Menn som vil realisere sine seksuelle fetisjer i offentligheten krever å bli sett, hørt og anerkjent som lesbiske kvinner.

Hva bruker vi de ødelagte kroppene våre til? Gjør de oss lykkelige eller harmoniske. Er vi frie nå? Lag på lag med løgn. Det er en prosess. Lyver mer og mer inntil vi ikke orker mer. Har malt meg opp i et hjørne. Er utslitt.

Det som skjedde i 2015 var at politikerne bestemte at det å tilpasse barns kropper den kjønnsrollen barna føler tilhørighet til, er det riktige å gjøre. Vi er den kjønnsrollen vi identifiserer oss med. Personnummeret skal kunne justeres etter hvilke interesser barn har, etter hvilke hårsveis og image de foretrekker. Foretrekker ei jente interesser og aktiviteter flest gutter har, skal leger kunne justere kroppen hennes så hun kan passere som gutt. Samfunnet skal også lære hennes foreldre og alle i hennes omgivelser å bruke det pronomenet hun foretrekker. Vi skal si han til henne. Det kan redde liv, står det i avisene.

Homofile menn som vil ha jobb reiser rundt i kommunene for å få penger til forskningsprosjekter som ikke er forskningsprosjekter. Forteller sine venner i kommunen at kommunen bør lage en handlingsplan for henne som vil tiltales som han i kommunen hun bor. Alle skal ha oppmerksomheten rettet mot de barna som tilpasser seg kjønnsrollene de tror de tilhører.

Den homofile helseministeren fikk med seg regjeringen på å innføre en lov som innebærer at når barnet ditt har fylt seks år kan det få endret sitt juridiske kjønn ved å sende inn et skjema til folkeregisteret. Dermed kan ei jente registreres som gutt selv om det er ei jente. Det holder at en av foreldrene støtter barnet. Er foreldrene uenige kan de jo skille seg. Seksåringer vet hva og hvem de er, sier helseministeren og tenker på hvordan han selv ble klar over at han var en homofil gutt. Å være homofil er for han sammenlignbart med å være «født i feil kropp».

Homofile og feminine gutter blir diagnostisert som jenter. Det omreisende sirkuset har turnert landet. Lidelseshistoriene, en befolkning som lytter, rørt til tårer. Vår empati og behovet for å hjelpe.

Løgn på løgn. Lag på lag. Ingen undersøker, for man lyver jo ikke om sånt. Media skriver det de skeive organisasjonene produserer av mantraer. Pressen hyller i stedet for å undersøke. Det finnes et spekter av kjønn skriver en homofil lege. 

Det åpnes for at skeive organisasjoner får gå inn i barnehager, skoler og samfunnet for øvrig for å lære foreldre, besteforeldre, søsken, pedagoger, helsesøstre, psykologer, barneleger, barnepsykiatere og barna selv at klærne, hårsveisen og de aktivitetene barn foretrekker speiler deres kjønnsuttrykk, sanne jeg og kanskje også deres seksuelle polyamorøse orientering. Ingen stiller spørsmål ved at så mange voksne har behov for å fortelle barn om sex og seksuelle «orienteringer».

Personer som ikke tilpasser seg kjønnsrollestandarden er potensielle “transtalenter”.  På sirkusturneene forteller artistene i den skeive regnbuefamilien at “transkvinner” er den gruppen som er mest utsatt for vold og drap. Det er ikke sant, men hva skal vi med sannheten, hva oppnår vi med den?

Politikere på Stortinget og i regjering innfører en slags kjønnsrollestandard og slår fast at barn som bryter med kjønnsrollestandarden kan være født i feil kropp. Sexologer og skeive organisasjoner proklamerer at å pause barn sin naturlige utvikling kan redde liv. Det kan ikke dokumenteres, men det betyr ikke noe så lenge pressen skriver det de sier. Og det gjør pressen. 

Det viser seg, sier professoren som sitter i sine nylonstrømper og med bena i kors på NRK, at de psykiske problemene faller som epler fra trærne når “transbarna” får bekreftende medisinsk behandling. Han vil stanse barns naturlige pubertet, utsette den, sørge for at unge gutter og jenter forblir prepuberale så lenge som «nødvendig».

I 2020 er den skeive fabrikkens målsetting økt tilgang på barn og kvinners kropper. Porno, prostitusjon, surrogati, BDSM og alskens seksuelle fetisjer og parafilier presenteres som «å være seg selv» og om du ikke anser kjøp av seksuelle tjenester fra prostituerte som frigjørende, er du en moralsk kristen naziku.  

Rike skeive norske menn vil ha mulighet til å bruke en eller flere kvinners kropper som vertskap for å kunne føre sitt genetiske materiale videre. De “betaler” kvinner for belastningen så de får realisert sine drømmer og behov. Vulgariteten og grådigheten pakkes inn i romantiserende bilder av lykkelige homofile par med surrogatbarn, samtidig som lidelsen over å ikke kunne få barn får spaltemeter på spaltemeter. Så hulkes det litt, før det narsissistiske raseriet får utløp i det ei kvinne argumenterer for at surrogati ligner menneskehandel. Skeive menn i skeive organisasjoner mener visst at de har en iboende rett på tilgang til kvinners kropper. Vil bruke kvinner som om vi var til for dem, som en forbruksvare.

Objektive sannheter, realiteter og virkeligheten som kan måles skal ikke lenger kunne utrykkes. Noen kan bli såret. Et juridisk lovverk som gir fullmakt til å dømme de som er uenig trer i kraft. Dette er en berikelse, sier den lesbiske ministeren som løper med skeive menn. Applausen fra sirkustroppene sitter i veggene. Det nærmer seg Pride.

Vepsebolene på sosiale medier. Menn som trenger kvinner som går god for at menn er kvinner. Kvinner som løper med menn for å få tilgang til den beskyttelsen menn kan gi for å komme seg frem. Posisjonering. Likevel, dronningvepsen er alltid en mann som identifiserer seg som lesbisk kvinne. Hans ego fores av hundrevis av kvinner som dyrker og forstår hans lidelse og behov for hjelp. Deres hjelp.

Sirkuset med de ødelagte kroppene. Ulykkene. Mødre som vitner om maskuline døtre som skulle vært sønner. Fedre som ikke liker at sønnen deres er feminin. Skeive lobbyister som forteller lidelseshistorier og løgner.

Kvinner som ikke unngår ubehaget. Det ubehaget som handler om å si nei til kompromisser. Vi som gjenkjenner og sier nei til overgripere, groomere og fetisjistene som inntar våre rom og reduserer vårt kjønn og seksuelle legning til en fetisj.

Kvinner som tror respekt, høflighet og saklighet fungerer som verktøy mot sadister, sosiopater og overgripere. Kvinner som ikke gjenkjenner den materien og de mekanismene som spiser seg inn i deres liv og overtar.

Unge kvinner som etter behandling med store doser testosteron får smurfestemme og høye viker har ikke vært utsatt for livreddende eller livsnødvendig medisinsk behandling. Å tillate medisinske irreversible eksperimenter under dekke av å ville hjelpe eller redusere psykisk smerte er ikke etisk forsvarlig. De som godkjenner behandlingen og utfører inngrepene aner ikke hvordan det kommer til å slå ut, om ett år – om ti år. De begrunner behandlingen med å skade for å lindre. Hva er det de lindrer? 

Trusler om selvmord behandles på operasjonsbordet. Ved å fjerne det som er friskt.
Kvinner som etter behandling får arr der brystene var, har ikke vært utsatt får et vellykkede inngrep. Men vi later som. Alle later som, for det er visst det riktige å gjøre.

Og artistene i sirkuset som turnerer landet har det ikke bra, er ikke blitt sitt autentiske jeg. Likevel groomer de nye generasjoner. Ljuger, fordreier og verver enda flere utilpasse barn, unge og psykisk syke. Det lever av å fortelle sin historie om og om igjen. Lidelseshistorier. De høye vikene og smurfestemmen på kvinnene i sirkustroppen som vitner om at de passerer som menn er symptomer og bivirkninger kvinnene må leve med. Likevel – the show must go on – De ljuger om hvor mange kjønn det er, hvor mange kjønnsidentiteter man kan ha, hvor viktig pronomen er og hvor fantastisk prostitusjon er. De groomer, romantiserer og lokker barn, unge og psykisk ustabile inn i den fargerike veven av selvvalgte identiteter de har konstruert. De bruker et språk rettet mot barn.

Når kvinner inntar store doser testosteron utvikles en stemme som fortrenger deres unike og  originale stemme. Denne bivirkningen er irreversibel. For kvinner som trodde de var eller kunne bli menn, og som etter noen år på testosteron innser at de ikke er menn, og heller ikke kommer til å passere som eller bli det, er den nye stemmen en av de symptomene de må sliter med resten av livet. I stedet for å bli enn annen har de mistet noe av seg selv. Og de som i sitt forsøk på å bli menn fikk operert vekk brystene har erfart at heller ikke de ikke vokser ut igjen.

Men unge sårbare og psykisk ustabile lar seg forføre, lar seg lure av professoren som driver sin egen praksis der han i møte med unge mennesker på leting etter seg selv forteller dem at transfolk er et urfolk og at det å være kjønnskreativ er en gave- et talent. Foreldrene som lar seg presse emosjonelt av den tilbakevendende trusselen om selvmord.

Vi har på få år utviklet en kultur der vi mer opptatt av å ikke såre eller krenke voksne menn i kjole som fetisjerer det å være kvinne og lesbisk, enn vi er av å beskytte barn, unge og psykisk syke som lokkes og groomes av statsstøttede organisasjoner som romantiserer, fordreier og viser til kvasirapporter og annet de kaller forskning for å underbygge det som ikke kan underbygges.

Løgn på løgn
Transaktivister og skeive organisasjoner lyver, bakvasker og baksnakker de som er uenige med dem. Sykepleiere, sexologer og leger mener barn og unge har samtykkekompetanse. Komplikasjonene og de irreversible bivirkninger de vet kommer som konsekvenser av kjønnsimiterende behandling tones ned, vektlegges ikke, dekkes over eller forsvinner i mengden av løgner om hvor lykkelig man blir år man endelig får blitt seg selv.

All medisinsk behandling som har med kjønnsidentitet å gjøre er kosmetisk og utseendefiksert. Vi vet en del om skadene, lite om den livskvaliteten det er så mye snakk om og som er legenes alibi for å fortsette praksisen.

For Ingen er født i feil kropp, ingen har kjønnsidentitet som ikke passer med kroppen og kjønnet de er. Men mediene elsker disse historie, løfter de frem. Se oss, lytt til oss. Men det blir jo aldri nok, for det er forferdelig slitsom å late som man er noe man ikke er eller kan bli. Alle ser det når de bare bruker sansene sine. Jeg har sett dere, jeg har lyttet til dere. Ser og hører løgnene. og selvbedraget.

Og etter hvert som kvinner på høy testosterondose blir eldre skjer det noe i dem og rundt dem i det miljøet man kaller den skeive og inkluderende familien. Og da er det fare på ferde, da trenger de virkelig hjelp. For når man blir aktivt glemt, fortrengt og stuet bort og erstattet av nye unge med spennende identiteter som er mer presentable for den skeive familiens politiske dagsorden og kanskje også mer veltalende da kan det bli hårdt.

Alt i transhumanismen er forakt for sårbarhet, svakhet, natur og aldringsprosesser. Forakt for livet om du vil og forakt for biologiske tilknytningen mellom foreldre og barn. Størst er forakten for mødre og lesbiske – kvinner. Mødre og kvinner fordi de kan bli gravide og føde. Lesbiske fordi vi avviser menn seksuelt, fordi vi skaper subkulturer uten menn. I 2022 kalles det mannehat, transfobi og ekskluderende feminisme.  

Den skeive Regnbuefamilien tilbyr ikke husly eller omsorg. Stiller ikke med ubetinget kjærlighet. Den forlater deg skadet på fortauskanten, i det øyeblikket du ikke lenger er nyttig. I det øyeblikket du blir en byrde for flokkens rene enighet. Den skeive familien erobrer for å få økt tilgang til barn, unge og kvinners kropper, mer sex, mer porno og retten til å betale for voldtekt eller seksuelt misbruk som kjøp av seksuelle handlinger er. Alt er lov. Ingenting er love.

Alle konene som plutselig fikk en kone
Menn på 40 – 50 år som finner ut at de har en kvinnesjel. Som forteller sin hustru at de egentlig er ei kvinne og at de ikke kan holde det inni seg lenger. Som begynner med østrogen, ikler seg en forkvaklet og pornofisert kvinnerolle. Enkene som ikke vet hva de skal gjøre, for mannen de har vært sammen med i mange år er plutselig blitt en sårbar kvinne. Han vil at hun og barna kaller han for hans nye kvinnenavn og bruker rett pronomen. Hele familien utnyttes av dette store barnet som skal revitaliseres gjennom sin undertrykte kvinnesjel. De oppgitte ansiktsuttrykkene, slitenheten og lojaliteten. Så mye pisspreik. Så mange menn i parykk og kjole som har urimelige krav til sine koner og sine barn, bruker dem, tar all plassen. 

Siste innslag på kjønnsidentitetsfronten er en mann som hevder han er kvinne og lam selv om han har helt friske ben. Jeg tenker på kona hans. Hvor mange menn hadde blitt hos kona si om hun hevdet hun var mann og liksomlam? Hvor mange menn hadde stullet med og tiltalt kona som  «han» og lagt til rette for “hans” innbilte identiteter?

Organismen og tannhjulene i sosialdemokratiet
Foreldrene som ikke lenger får lov av samfunnet å beskytte barna mot kirurgiske og medisinske inngrep på ungens friske kropp. Alle tannhjulene i sosialdemokratiet. Mekanismen som får virke fordi politikerne gjennom lovverket gir rom for å utvikle en organisme som spiser seg innover i samfunnet. Som krever lydighet. Det finnes ingen unnskyldning. Makt er vanedannende, som narkomani, man gir slipp på alle standarder. Ikke med en gang, men litt og litt. Skylder på systemet, sånn er politikken sier vi og nikker til hverandre. Tannhjulene. Den komfortable ansvarsfraskrivelsen. Mekanismene historien forteller oss om, men som vi overser. Det handler om å tilpasse seg formen og følge flokken, om hvor farlig det er. 

Tonje Gjevjon