Ved inngangen til mars ble det opprettet en ny side på Facebook som skulle vise seg å være noe helt annet enn det den utga seg for. Hensikten med facebook-siden Trans History Month var å løfte frem transpersoner til inspirasjon. Men siden ble raskt et tilfelle av Poes Lov – umulig å tolke som satire eller ekstremisme.
På den siste dagen av Trans History Month, på selveste transsynlighetsdagen, kommer en oppdatering om at admin har tatt selvmord.
I en video forteller han at han føler seg lurt til å gjennomgå kastrering – av sidens redaktør, en transkvinne han har hatt ett forhold med.
Han forteller at dette er noe denne transkvinnen gjør fordi han er en psykopat. Han finner homofile menn, hjernevasker dem til å tro de er kvinner – groomer dem til å kastrere seg – før han dumper dem og finner neste offer. Han forteller at han var lykkelig som en homofil mann før denne Courtney – eller Connor som han dødnavner han – kom og rota med hodet hans. At Connor har gjort dette med flere, og at andre har tatt livet av seg. Smertene fra kastrasjonen er for store. Han viser kameraet en boks med smertestillende og sier han vil ta alle, og at neste gang Connor kommer vil han finne han død.
Videoen skaper forvirring – for fortvilelsen virker så ekte. Var ikke denne siden satire allikevel? Oppdateringen som følger handler om at Courtney/Connor har rømt landet og har startet en ny side for transpersoner i Israel. Det hele virker som satire – det må være satire.
Videoen av admin må være deep fake konstanterer noen. Courtney er en morder, konstanterer andre. Transkvinner er menn, kommenterer noen. Transkvinner ER KVINNER konstanterer andre. Transkvinner ER biologiske KVINNER med peniser, utdyper noen. Takk for at dere viser meg hvordan jeg kan rette opp i mitt medfødte cis-privilegium, skriver andre. Det kunne vært et hvilket som helst kommentarfelt om kjønn og trans.
Det er umulig å vite om siden er en spøk eller ikke. Videoen i seg selv gir oss inntrykk av en genuin tragedie. Men at videoen lanseres på transsynlighetsdagen, i kombinasjon med sidens innslag av notoriske trollreferanser gjør det vanskelig å ta den alvorlig. Selv admins forsøk på å rette opp åpenbare trollinnlegg, eller kommentarer om at siden har sluppet gjennom troll ved en feil, er vanskelig å tolke som satire eller virkelighet.
Poes lov viser til at med mindre man vet hva motivasjonen til en forfatter er, er det umulig å skille mellom sakrasme eller ironi og genuint fanatiske, ekstremistiske ytringer.
Trans History Month utviklet seg til å bli en ansamling av ytringer som like gjerne kunne vært ektefølt, og like gjerne kunne vært trolling eller sarkasme, og er med dette et skimrende eksempel på loven.
For eksempel postet siden et innlegg der de foreslår et nytt pride-flagg. Pride-flagget har de siste årene gjennomgått endringer, med argument om at det originale flagget ikke var inkluderende nok for transpersoner.
Orginalt Prideflagg av Gilbert Baker
Orginalt Prideflagg av Gilbert Baker og Rebooted Prideflagg av Daniel Quasar
Orginalt Prideflagg av Gilbert Baker
Rebooted Prideflagg av Daniel Quasar
Når Trans History Month da poster et innlegg med enda et nytt design, hvor de kritiserer homobevegelsen for å være for ekskluderende, tolket mange dette som en avansert form for sarkasme.
Progress Pride Flag av Trans History Month
The TLGB+ (trans, lesbian, gay, bisexual) movement has updated its flag as part of a drive to be more inclusive of the expansive breadth of identity within the community.
We especially want to make homosexuals feel more included. This is why we have generously included their rainbow flag as a triangle at the hoist. We have also added small black/brown triangles to make people of color feel included.
We hope that the LGB+ communities are grateful for the scraps of validation we trans folk toss at them from our dinner table.
Are you homosexual? Did this post offend you? Are you seething that the LGB identity has been reduced to a mere facet of transgenderism?
Good. Now you know how we feel.
You can’t just add two trans stripes to your progress pride flag and pat yourselves on the back for being so inclusive. The Trans community deserves more than mere tokenism. You’ll have to do way better than that to make us feel like part of your community.)”
Trolling? Uten innsikt i motivasjon er det vanskelig å si. Transaktivister har stillt langt mer hårreisende og upassende krav enn dette – at det er upassende og kravstort er ikke nok til å avdekke om det er en spøk eller ikke.
For eksempel: transaktivistgruppen Sisters Uncut utnyttet nylig en markering for en kvinne drept av en politibetjent, for å argumentere for at 5 voldtektsforbrytere, barnemordere og mordere som hadde tatt selvmord i fengsel, var transkvinner som hadde blitt myrdet av staten.
De brukte altså en markering som skulle protestere mot menns drap av kvinner som en arena hvor de forsvarte menn som har drept, voldtatt og angrepet kvinner og barn. Det kunne vært en avansert form for trolling – men sisters uncut mener beviselig det de står for.
Den avgjørende faktoren i Poes Lov er forståelse for motivasjonen bak en ytring. Men hva om motivasjonen i seg selv er umulig å forstå?
I internettkulturer er nettopp mangel på forståelig motivasjon ofte en av de viktigste karakteristikkene for kulturen det er snakk om. Eksempler på dette finner man både i de mørkeste hjørnene av det internett har servert oss – som hurtcore fenomenet – og i til sammenligning lysere hjørner – som 4chan.
Flere tilsynelatende veljusterte og fremgangsrike menn – med gode oppvekster og med harmoniske familier – har vist seg å stå bak årevis av groteske overgrep mot mindreårige og sårbare mennesker. Avsløringene har sjokker omverdenen, ikke bare fordi det er vanskelig å forene bildet av vellykkede menn med så groteske overgrep, men fordi motivasjonen er vanskelig å gripe fatt i – motivasjonen med hurtcore, for eksempel, er verken seksuell eller finansiell. “One of the hardest elements to comprehend when it comes to hurtcore crimes is motive.”
Hurtcore som sjanger gjenspeiler dessuten effektiviteten av en taktikk som i økende grad gjør seg gjeldende i overgrepssaker både mot barn og voksne – nemlig utpressing. Utpressing har fått en helt særegen rolle i internettkulturer, hvor det ikke dreier seg om trusler om vold, men om trusler om vedvarende og ugjenopprettelig ydmykelse. I mange lukkede internettmiljøer er det dessuten krav om at man overleverer ydmykende og ødeleggende informasjon om seg selv, som kan brukes til utpressing, for å i det hele tatt slippe inn.
Men man trenger ikke bevege seg til de mørkeste hjørnene for å se hvordan utpressing eller trusler om ytdmykelse har fått en sentral funksjon i nisjer av internettkulturene. Man trenger heller ikke å ha overgitt ydmykende informasjon om seg selv for å føle seg presset til å følge strømmen. Det holder å se hva som kan skje om man ikke følger normen – og selv miljøer som smykker seg meg å være normbrytende styres jo av normer.
Et eksempel på en mobbekampanje som ligger der som et varsel – dette kan skje med deg om du ikke gjør som vi sier – har vart i over ti år og er rettet mot en mann ved navn Chris Chan. Hundretusener av mennesker har i løpet av det siste tiåret deltatt i kampanjen, enten direkte eller indirekte, og mobbingen av Chris Chan har produsert tusenvis av memes, videoer og insider-vitser. Mobbingen av Chris Chan er en så integral del av internettkultur at det ikke engang ansees som mobbing. Chris Chan er referert til i Trans History Month som et eksempel på en inspirerende transkvinne – et sikkert tegn på troll.
Videoen Trolling Induced Transsexuality Syndrome
En av absurditetene kvinner blir presentert med i kjønnsdebattene er en insistens på at overgep visstnok ikke skjer. Vi har akkurat hatt et oppgjør om dette gjennom metoo, men når det kommer til noe så enkelt som kvinners rett til å pisse i fred uten at menn kan komme gå som de vil, da er vi tilbake til start igjen. For hva skulle liksom være hensikten for menn å snike seg inn på kvinnetoaletter? Hvorfor skulle menn gå gjennom bryet med å kle seg ut som kvinner for å se på kvinner som er på do? (Vi prøver jo å protestere på at menn ikke engang trenger å kle seg ut som kvinner for å snike seg inn i kvinnerom). Kvinner mistenkeliggjøres fordi hvorfor skulle menn ville utnytte trans for å få tilgang til kvinner? Det som ikke er så sikkert er om det alltid er så oppklarende hvorfor folk gjør som de gjør. Lover og retningslinjer skal dessuten ikke avklare vanlige situasjoner, men unntakssituasjoner. Det hadde vært fint om lovverkene ivaretok kvinner og jenter også i unntakstilfeller.
Den siste videoen som deles av Trans History Month legger ved en endelig forklaring på motivasjon. På en bakgrunn av en dansende Rick Astely – et av trollkulturens varemerker – blir vi fortalt at det er galt å kastrere mentalt ustabile mennesker.
Vi kunne fortalt dere dette uten all denne dramaen. Det er ikke mulig å bytte kjønn, og det er kynisk å lyve til sårbare mennesker om hva som er fysisk mulig. Matriarken.no og WHRC Norge er to leverandører av akkurat dette budskapet – nesten helt uten trolling. (Med unntak av vår kommende faste spalte Sideblikk.)
Trans History Month trollet både trans og RadFems og demonstrerte hvordan absurditetene i transaktivisme kan utløse Poes Lov.
Men er det troll som står bak disse politikerene? Prøver disse politikerene seg som satirikere, kanskje? Det er sannelig ikke godt å si.