Erklæringen er en systematisk gjennomgang av sammenhengene mellom biologisk kjønn og menneskerettighetene, og viser rollen biologisk kjønn spiller i menneskerettighetsinstrumentene som har blitt utformet for å ivareta kvinners menneskerettigheter.

 

Erklæringen har 9 artikler, som tar for seg konkrete måter kvinners og barns menneskerettigheter slettes om man erstatter en objektiv definisjon av biologisk kjønn med kjønnsidentitet, som er en subjektiv definisjon av kjønn.

 

Biologisk kjønn er en eksplisitt faktor i menneskerettighetserklæringen artikkel 2, som lister opp faktorer som ikke kan brukes for å begrense noens menneskerettigheter. Kvinners menneskerettigheter er utformet for å forhindre at biologisk kjønn skal kunne brukes for å forhindre kvinners tilgang til de universelle menneskerettighetene.

 

Kvinners kjønnsbaserte rettigheter har aldri handlet om å gi kvinner “ekstra rettigheter”, men om å identifisere og motvirke hvordan biologisk kjønn – også gjennom sosiale konstruksjoner og det som kalles “sosialt kjønn” – begrenser kvinners tilgang de til universale menneskerettighetene.

 

Erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter er promotert gjennom Women’s Human Rights Campaign, som er en internasjonal grasrotbevegelse av kvinner som vil minne om at kvinner er hunkjønn og har kjønnsbaserte menneskerettigheter. Kampanjen føres i mer enn 180 land, og jeg har engasjert meg i denne kampanjen ved å etablere Women’s Human Rights Campaign Norge (WHRC Norge).

 

Norge sluttet å være istand til å møte sine forpliktelser til FNs kvinnekonvensjon I 2016 da de innførte loven om endring av juridisk kjønn. Denne loven lar hvem som helst over 6 år endre personnummer (juridisk kjønn er et siffer i personnummeret) ved å sende inn et skjema til skatte-etaten. Det er ikke nødvendig å legge ved lege-erklæring, samtykke fra den andre forelderen eller en forklaring på hvorfor man ønsker et nytt personnummer. Det registreres ikke at noen har endret personnummer, og vi vet ikke hvor mange som har gjort det. Det er heller ikke mulig å oppdrive en bekreftelse på om et individ er hunkjønn eller hunkjønn. Det er dette som gjør Norge ute av stand til å møte sine forpliktelser til FN, hvor biologisk kjønn skal kunne segregeres i statistikk for å gi et riktig bilde av kvinners livssituasjon. Når man ikke kan skille mellom kjønn og kjønnsidentitet kan man heller ikke skille mellom hunkjønn og hankjønn.

 

Ideologien bak politikken som erstatter en objektiv definisjon av kjønn med en subjektiv definisjon av kjønn, påstår at biologisk kjønn er en sosial konstruksjon konstruert av vestlige, kristne kolonister. Det er en så obskur og radikal påstand at når folk får høre om det ikke kan tro det er sant. Videre er det så få som får høre om det, eller som tar seg tid til å tenke over hva konsekvensene av en slik tolkning av biologisk kjønn er. Mange trekker på skuldrene og antar at det ikke har noe med dem å gjøre, eller at det å akseptere en slik teori er en rimelig pris å betale om det gjør livene til “sårbare minoriteter” bedre.

 

Men biologisk kjønn er en fundamental faktor i hva det vil si å tilhøre arten Homo Sapiens. Biologisk kjønn  er en fundamental faktor i det menneskerettighetsvernet vi har utformet siden 1948, og er en like fundamental del av virkeligheten som tyngdekraften, at jorda er rund og st 2+2=4. Om vi aksepterer ville, irrasjonelle påstander om at den fundamentale faktoren at biologisk kjønn er “funnet opp av kolonister”, og legger vrangforestillinger om dette til grunn for å I praksis fjerne menneskerettigheter, vil dette ramme alle. Spesielt rammer dette kvinner, jenter og barn, hvor en objektiv forståelse av kjønn er helt essensielt for å kunne motvirke kjønnsbasert diskriminering og ivareta barns rettigheter.

 

I tråd med de ville, irrasjonelle påstandene om at biologisk kjønn er funnet opp av vestlige kolonister, finnes det et tilsvarende irrasjonelt narrativ om de som er skeptiske til denne teorien. Skeptikere males som å være hvite, rike, kristne menn, som benekter “vitenskapelig” fremgang fordi de ønsker å opprettholde et samfunn som gagner hvite, rike, kristne menn. Narrativet spiller på tidenes mest intellektuelt late samfunnsanalyser, og støttespillerne er notoriske for å anklage Skeptikere for å være en eller annen variasjon av nazi-fascist-holocaust-fornektende-westboro-baptist-church-allierte-maoist-rasister.

 

Radikalfeministene bak erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter, som Richard Dawkins ber deg om å signere, passer ikke med det verdensbildet støttespillerne av kjønnsidentitets-ideologi forsøker å male. Kvinner generelt passer ikke med dette narrativet. Så tilbakeslaget mot kvinner har vært ekstra brutalt, samtidig som det ikke har blitt tatt på alvor. 

 

At kvinner er de som har stått I bresjen mot kjønnsidentitetspolitikk er til og med ukjent for mange mannlige skeptikere, som til og med tror at det er feminister som har foreslått noe så irrasjonelt som å fjerne sine egne menneskerettigheter. Men transaktivisters aggressivitet mot kvinner begynner å bli allment kjent, og det er en viktig utvikling at problemstillingen begynner å gå “malestream”.

 

Stå opp for virkeligheten, menneskerettighetene og kvinner, og signer erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter!

Her er den på norsk! Og her kan de som ønsker det skrive under https://www.whrc.no/skriv-under-pa-erklaeringen/